Canider – «For the real dog»

Yeah! Jeg har en god nyhet til dere.

DSC_1159-2Jeg, Bea og Liz har fått en ny sponsor – Canider. Canider lyder som slagordet deres – «for the real dog». Denne nettbutikken har stort sett alt det en ekte hund trenger. Canider skiller seg ut ved å ha et sinnsykt godt utvalg av produkter som ikke «alle andre har».

Og til dere lesere – gled dere. For det er ikke bare jeg som vil få fordeler, dere vil kunne få rabattkoder og produktomtaler!

– Silje, Bea og Liz

Årets første stevne – sesongstart i Langesund

I år som i fjor ble sesongen startet i Langesund. Det første stevnet for det nye året og de første resultatene for en ny sesong. Hunder og førere i høyspenn etter en alt for lang agilitypause :)

Uken for stevnet og på siste trening før avreise føltes hundene mine utrolig klare. Treningen var super og vi hadde det meste på stell før sesongstart. Jeg har brukt store deler av desember på å trene teknikk – svingteknikk og på det å lese signal. Liz sitt hovedprosjekt denne jula har vært å få en bedre vippe. Målet var å få en raskere vippepassering på stevner og Liz viste fremskritt på årets sesongstart. 

10906132_10153546338654418_329910159378159655_n

Liz virket giret og veldig klar for konkurranse ved lørdagens start. I løpet av helgen fikk vi til noen bra løp, men de super gode resultatene vi hadde håpet på ble utestående. Hun løp dessverre ikke raskt nok i forhold til konkurrentene. Jeg har i ettertid studert filmene fra helgen og Liz hopper veldig rart, samtidig som om hun ikke stakk seg godt nok ut mellom hinderene. Derfor ble det en kiropraktortime forrige uke. Hun var stiv to steder, men alt løsnet på en behandling.

Vi fikk til et godt løp i helgen, det endte med 3. plass. Vinneren ble dansk og andreplassen gikk til en av mine gode konkurrenter. Det som var spesielt med dette løpet var at tiden var så innmari jevne og ingenting er bedre enn hard konkurranse!

10930096_10155005526525234_571871086445667990_n

For Bea sin del regnet jeg med at sesongstarten ville være et mareritt på grunn av hennes stressnivå. Etter flere uker med pause regnet jeg med at hun ville være tilbake til unghundstadiet ifh stress. Gjennom ukene med pause rakk både Bea og Liz å ha løpetid. Forhåpentligvis har dette gjort Bea mer moden fordi i løpet av helgen hadde hun kun et fiaskoløp med stress. Alle de andre løpene var kontrollerte og med et kontrollerende stressnivå som hun klarte å styre selv!! Hurra og kryss i taket :) Jeg håper av hele mitt hjerte av hun kan fortsette i det samme sporet ut sesongen.

På grunn av et par dumme handlingsvalg røyk flere gode sjanser for napp fra oss. Litt synd, men det kommer flere sjanser. Sammen fikk vi til et godt feilfritt løp. Det skjedde selvfølgelig på lag, det ble dobbel belønning for både hund og førere da løpet endte med 3. plass og NM napp! 3 x hipp hurra :)

Neste stevne er i slutten av januar på Kløfta og jeg er så bortskjemt at jeg skal konkurrere en dag med hver av jentene.

Hadde det ikke vært for de snille ringsekretærene i SHK og THK hadde det vært vanskelig for meg å kunne få gå løp med begge jentene mine i helgen. Jeg hadde flere ganger kræsj, men det ble løst på de letteste måtene :) Tusen takk for hjelpen! 

- Silje

Nytt år med nye mål og tilbakeblikk på fjorårets mål

Godt nytt år!

De siste dagen før det nye året ble kun brukt med Bea. Det ble bare jeg og Bea som dro med pappa-familien opp til Skeikampen. Jeg regnet med at det ville bli for lange turer på ski for Liz og ikke minst for kaldt. Jeg og Bea gikk godt over en mil på ski hver eneste dag og vi koste oss :) Det var gøy å se hvor eksplosiv Bea kan være, men utholdenhet har hun dårlig med. Det å trekke i mange kilometere på ski var hun ikke vant med og hun ble så sliten.

10906276_10153484833954418_1684671571774399407_n

Vi reiste slitne hjemover på nyttårsaften og var klare for å ta imot et nytt år med nye mål!


Et nytt år betyr nye muligheter og nye mål. For min del har jeg tenkt godt igjennom målene som skal settes i 2015. Vi kan jo like gjerne se på om målene for 2014 ble oppfylt:

Tilbakeblikk på målene for Liz:

«Jeg og Liz har søkt landslaget, så vi håper på at vi blir tatt opp til bruttotroppen for å kunne kjempe om plass på landslaget. Vi søkte med 10 feilfrie resultater, 5 i hopp og 5 i agility. Hovedmålet vårt for sesongen blir å kunne representere Norge i VM og Nordisk! Vi har også veldig lyst til å bli med til EO igjen og Daniacup frister veldig.»

  • Vi representerte Norge i både VM og Nordisk! Check
  • Vi deltok på daniacup. Check

Yes. Realistiske mål vi klarte å oppfylle og ingenting er bedre enn det :) Hjernen min knaker etter å finne nye mål for meg og Liz. Når det gjelder trening er motivasjonen på topp om dagen og jeg gleder meg til å ta fatt på en ny sesong :)

Tilbakeblikk på målene for Bea: 

«Hovedmålet blir å komme seg opp i klasse 2 i både hopp og agility. Delmål blir:

1. å kunne takle stress som kommer på stevner.
2. å kunne bruke både rc og 2×2 på stigen.»

  • Vi avsluttet sesongen med å være klasse 2 hund på heltid! Check
  • Vi har fått kontroll på stressnivået og jeg kan begynne å stille krav i banen. Check

Et delmål vi ikke klarte å oppfylle, men det er like greit. Jeg er fortsatt usikker på hvilke veier jeg skal gå i tanke på feltet. Ja, jeg trener rc og stopp. Men aner ikke om jeg vil ta steget ut for å bruke rc på heltid.

Tilbakeblikk på målene for meg selv:

«For min egen del blir det viktigste å holde seg frisk. Etter at jeg tråkket over i forrige EO har anklen min vært slapp. Jeg håper derfor at jeg vil holde meg skadefri denne sesongen, fordi jeg vil ikke sette en stopper for å konkurrere med mine hunder – selvom det virker som for mye å forlange! Men det er lov å håpe.»

  • Jeg var ikke lenge skadefri. Jeg fikk påvist migrene og ble veldig ofte berørt på stevner.
  • Jeg tråkket over ingen på VM og sliter enda med ankelen samt leggen. Så her har jeg mye å jobbe med!
  • Det var tydeligvis for mye å forlange! 

Mål for 2015

Liz:

  • Enda et år med landslaget. Vi har iallefall søkt og skal gjøre det vi kan for å kjempe om en plass til VM og nordisk.
  • Få mer stabile løpende felt. Få ned prosenten med feltfeil, flere feilfrie agilityløp på en sesong.

Bea:

  • Delta på NM i Drammen.
  • Bli klasse 3 Hund på heltid. Vi mangler ett napp i hopp og ett i agility.

Nå er det kun en uke til sesongstart og jeg gleder meg :)
Håper på å se mange av dere der!

– Silje

Årskavalkade

I løpet av det siste året er det mye som har skjedd. For første gang har jeg hatt to hunder å konkurrere med og det har gitt meg både positive og negative tanker. Jeg føler Liz er ganske stabil, mens Bea trenger mye støtte fra meg. Det å klare å gi 100 % av seg selv til begge hundene har vært veldig vanskelig.

JANUAR

Jeg startet det nye året i ny klubb og var veldig motivert og syntes det var positivt å gå ut fra en storklubb og inn i en mye mindre klubb. Tidlig i januar var det sesongstart i Langesund og det var åpnet for en ny sesong. Liz skaffet seg noen plasseringer, mens Bea var på ville veier. Hun var super stresset inne i hallen og vi disket alt som var. Hun var et stressmonster, og helgen endte med skade. Bea slo seg kraftig i hjulet.. Hun ble stiv og hadde tydelig vondt i bekkenet og ryggen.

Jeg brukte mye tid og penger på behandling av Bea for å få henne frisk og rask :) Etter både smertestillende, hvile og behandling ble hun heldigvis fort frisk. Vi går nå jevnlig til behandling for å sjekke og rette opp om det ligger noe groms i den store-lille kroppen.

FEBRUAR

Bea var heldigvis frisk nok til å kunne delta på Moelvenstevnet som er på bursdagen min! Jeg fikk den beste bursdagsgaven noen sinne: Bea og Liz vant hver sin klasse :D

MARS/APRIL

Jeg startet på NKK trinn 2 agility utdannelsen og trivdes veldig godt med det. Vi lærte mye mer om agility, skader, regler og baneoppsett. For meg som instruktør var dette et veldig bra kurs som jeg virkelig kan anbefale :) Jeg holdt litt kurs selv om fokuset burde være på hundene mine. Like rundt hjørnet kom høysesongen og mange store og viktige stevner.

MAI

Uttakssesongen og høysesongen stod for tur og vi reiste rundt omkring på stevner. Liz ble prioritert ettersom det var hun som gikk uttaket. På denne tiden hadde jeg ingen håp om landslaget ettersom det hadde vært så innmari mye tull med uttaksreglene. Jeg prøvde å ikke tenke på alle de tekniske feilene som ble gjort, og prøvde å kose meg med agilityen og hundene mine.

I denne perioden dro Liz med seg mange gode plasseringer, både på uttaket og generelt. For første gang vant vi finalen på Oslo Hundeshow.

pall

JUNI

NM i Drammen stod for tur! Det ble kåret en mester i både klasse 1, 2 og 3. Så jeg konkurrerte med både Bea og Liz. Bea ble ikke prioritert siden hun kun var i klasse 1, så hennes løp ble brukt som trening. Overraskende gikk Bea feilfritt i klasse 1 agility og fikk sitt første agilitynapp med 1. plass :)

wpid-1445589500.jpg

Liz gjennomførte gode løp før søndagen og vi klarte å kvalifisere oss individuelt til finalen. Vi startet nest sist på søndagen og har aldri hatt så god sjanse til en plassering individuelt i finalen. Veldig veldig gøy :)

Løpet som kvalifiserte oss til finalen.

I finalen dro vi på en skikkelig disk og sjansene våre var borte. Føltes veldig trist.. Men det kommer nye sjanser og flere NM! På lørdagen gikk vi også lag, men vi kom ikke til finalen. Dette ble med det vårt siste løp for den klubben.

Det var to uttaksstevner igjen og disse betydde mye. Jeg måtte prestere og få med meg poeng! Vi reiste til Bergen og vi tok storeslem. Liz tok med seg dobbeltseier og Bea tok med seg to napp! Luksus

10411786_10152953080129418_3099896220680579505_n

Til nå hadde vi fått både minus -og plusspoeng på uttaket, men jeg hadde ikke gitt opp håpet om en landslagsplass. Det ble enda mer feil på uttaket og jeg var nokså frustrert til siste uttakshelg! Følelsen av å klare å prestere og ikke få noe igjen for det:

Heldigvis gikk det vår vei og vi fikk landslagsplass!

10563480_10152193087046828_2091000051_n

@Ida Kleive

JULI

Høysesongen var over og vi var klare for ferie! En uke med konkurranse i Danmark – Daniacup stod for tur :) Jeg hadde aldri konkurrert i Danmark før, så jeg gledet meg til å få andre konkurrenter!

10518973_10153009414354418_9124571902116764988_n-1

Begge jentene mine fikk prøvd seg i det store utland og det var veldig veldig morsomt. Liz fikk med seg et dansk cert og Bea tok sitt siste hoppnapp i klasse 1 med 2. plass. Bea konkurrerte også mot store navn fra det store utland og gjorde seg bemerket :) Liz kvalifiserte seg til finalen siste konkurransedag og endte med en 4. plass, vi var alle slitne etter en lang og varm uke!

AUGUST

Sommeren var på hell og det var klart for høstsesongen. Jeg begynte i ny klubb og trente mye med hundene mine. Vi begynte å trene i Odalen og jeg merket hvor mye trening og hjelp jeg fikk :) Både jeg og jentene mine ble lagt under stamme tøyler og det trengte vi! Etter noen uker med lite konkurranser slo jentene mine til å vi hadde en super helg på Nes! Jentene mine ga så mye av seg selv og Bea utmerket seg med flere gode plasseringer :)

åpen hopp large

10169176_10153062474289418_6207060442117997026_n

Like rundt hjørnet kom nordisk og Liz var i god form etter helgen på Nes :) Nordisk ble avholdt i Danmark og jeg reiste kun nedover med Liz. Selv syntes jeg det var en ganske liten landslagsfølelse i nordisk, og at alle konkurrerte individuelt. Jeg og Liz var uheldige og fikk 10 feil i vårt første hoppløp, deretter klinket vi til med to perfekte agilityrunder. Vi kom på 7. plass sammenlagt individuelt, og klatret mange plasser oppover etter hoppetløpet. Med laget fikk vi 3. plass :)

Nordisk 3

@agilitylandslaget

Nordisk 2

Nordisk

SEPTEMBER

Den viktigste måneden, VM-MÅNEDEN! Vi trente mye på det vi ikke var gode på og prøvde å forberede oss til VM. To uker før reise var det landslagssamlig. Vi skulle trene på baner fra dommerne og gjøre oss klare til kamp i VM. Jeg skrev skulle.. Ja, for vi skulle forberede oss. Samme uke haltet Liz og jeg dro til dyrlegen. Hun hadde fått en vorte mellom to av tærne og var stokk halt. Hele kroppen hennes var full av betennelse og hun måtte hvile og bli frisk, evt. fjerne vorten om den ikke forsvant av seg selv. VM hang i en tynn tråd og jeg var hysterisk. Jeg fikk masse hjelp fra landslagsdyrlegen og hun forsikret meg om at vorten ikke trengtes å fjernes, men trening før avreise til VM kunne jeg se laaaangt etter. Med medisiner fjernet vorten av seg selv, den ramlet av rett før vi reiste. Jeg måtte hele tiden ha greie på hvor lenge hun kunne gå på medisiner i tanke på doping og i samtale med landslagsveterinæren sluttet jeg tidligere enn at det ville være mistanke på doping. Karantenetiden var egentlig på 5 dager, mens Liz hadde en karantenetid på 7 dager for å være på den sikre siden :)

Vi kjørte bil til VM hele gjengen: mamma, tante, Victoria, mormor, Liz og meg. Vi kjørte i en superfart ned, Norge – Sverige – Danmark – Tyskland – Luxembourg!

10672324_10154589971305564_242410647735069528_n

Reisen gikk bra og nervene var i høyspenn til treningen. Jeg og Liz hadde jo tross alt ikke trent på nesten en måned pga denne vorta hun hadde.

På treningen virket Liz veldig gira og klar til kamp :) Jeg gledet meg til å starte henne! Før første start fikk jeg verdens beste overraskelse, min beste venninde som egentlig ikke kunne komme nedover stod oppstilt i VM-hallen! Jeg hylte og jeg gråt. Det betyr så mye for meg å ha de som betyr mest for meg rundt under en hendelse som VM.

Takk Maud for at du kom <3

1545008_10202927727329294_5577754460060111315_n

10702209_10202927721049137_8925326844462728583_n

Resten er historie. Jeg og Liz endte med 5. plass. Det høres helt sykt ut og det er vanskelig for meg å forstå enda!

Vi reiste hjem med hodet hevet og en selvtilitt på topp!

OKTOBER

Få stevner og mye trening! Jeg ble mer og mer motivert til å trene Liz og ingenting er bedre enn å finne tilbake motivasjon :) Etter at Bea kom i hus har det vært vanskelig å finne motivasjon til å trene Liz.

Norwegian Open – Norges største stevne stod for tur og jeg har aldri høye forventninger til dette stevnet. Det er mange deltagere og ikke minst gode deltagere. Vi var på vår første bobiltur og hele gjengen koste seg! Jeg, Bea og Liz startet helgen på God morgen, Norge hos tv2 med andre agility gærninger. Vi viste agility på tv og snakket litt.

10592716_716462061781852_8520737367467518033_n

@NO

Veldig gøy og en erfaring rikere :)

Liz åpnet helgen med å vinne agility3small og jeg var så stolt!

Bea gjorde det utrolige og fikk 3. plass i tunellcup bak to store forbilder! Jeg hadde aldri trodd at jeg ville stå på pallen med to av mine to forbilder.

10155203_10153285218429418_7125683523829479672_n

Jeg var også veldig heldig som hadde dansken fra M-touch som kjente på foten min, ankelen min var ikke bra etter VM :)

10378529_717514925009899_1134705080377727174_n

@NO

NOVEMBER/DESMEBER

Sesongen på hell og jeg sitter igjen med så utrolige mange tanker etter årets sesong :)

På dogs4all avsluttet Liz sesongen med å vinne AG3small og ta med seg CACIAG samtidig som vi ble kåret til årets agilityekvipasje i NKKU :)

Resten av desember har blitt brukt på å trene og planlegge. Vi skal bli bedre til neste år! Nå skal de siste dagene av desember brukes på hytta for å stå på ski og bygge muskler. Det tror jeg jentene mine gleder seg til, særlig jenta med lange bein og store ører.

Vi avslutter sesongen med disse sammenlagtresultatene fra agilitydb.no:

Skjermbilde 2014-12-25 kl. 20.45.09

Skjermbilde 2014-12-25 kl. 20.44.40

Jeg er så utrolig takknemlig og stolt av mine to agilityhunder!

Takk for alt 2014, vi sees i 2015 :)

Sesongavslutning

Nå er det stille med stevner fremmover. 2014 – sesongen er slutt og jeg ser allerede frem til neste års sesong :)

Årets sesong har for min del bydd på mange utfordringer, for første gang har jeg konkurrert aktivt med to hunder. Det har jeg aldri gjort før. To hunder som krever sitt. Liz er jeg ganske trygg på, men Bea trenger mer hjelp av meg enn det jeg trodde.

Siste stevne for året var på dogs4all og vi hadde en god avslutning. Liz gjennomførte to bra løp, i agilityløpet fikk vi 1. plass og CACIAG. Veldig gøy :) I hoppløpet disket vi på nest siste hinder. Men jeg var så utrolig sliten etter en hel dag og alt for lenge på varemessa.

For Bea sin del var det hennes første store konkurranse med max stressnivå. Vi deltok derfor bare for å øve på å takle dette stresset. Jeg viste det ville være dårlig plass rundt ringen og ingen muligheter for å varme opp. Før vi gikk inn i banen ble oppvarmingen lydighet og triks på utsiden. Jeg gikk tidligere inn på banen for å la hun kjenne på underlaget. Hun hadde tross alt aldri «kjent» på det..

I begge løp var hun veldig (overraskende) rolig. Hun stresset ikke og hadde godt fokus. I agilityløpet ble det et utrolig kjipt pinneriv, som gjorde at jeg disket oss på møne, for å så løpe ut å belønne et godt felt :)

Noe jeg er utrolig skuffet over er at de tre beste i hver klasse fikk ikke rosett. Det er da håpløst. Fy! Ikke engang certrosetter eller championatsløyfer. Hadde likt å se det skje i utstillingsringen.. 

Nå driver jeg å setter inn de siste resultatene til hundene i årsstatestikken deres, samtidig som jeg prøver å legge en plan for treningen i vinter. Vi har nå en lang treningspause og jeg gleder meg til å ta fatt på treningen som skal bli lagt ned i vinter.

– Silje

Norwegian Open 2014

Det er nå nesten to uker siden jeg, Liz og Bea deltok på Norwegian Open – Norges største agilitystevne!

I tanke på hvordan resultatene våre har vært de forrige årene, var forhåpningene våre ganske lave.

Ikke nok med at vi var på norges største stevne, vi var også på vår første bobil tur. Vi har fått oss bobil og gleder oss til neste sesong med alt det sosiale som skjer etter agilitystevnet er over :) Det var utrolig deilig å bo ved hallen og kun gå bort til stevnet! Hundene stortrivdes og sov godt hele helgen.

Fredagen ankom vi tidlig for å være med å rigge. Mamma hadde ansvaret for alle premiene og på fredagen bladde vi opp alle de fine premiene man kunne vinne og NO var ikke vriene med premiene. Premiene var supre!

For min del var det mange løp som skulle organiseres med begge hundene og valgte derfor ikke å ta på meg noe jobb for klubben min. NOHK hadde en egen ring de hadde ansvar for. Jeg syntes det var vanskelig nok å ha tankene mine på begge hundene og konsentere meg på et så stort stevne.

Lørdagen og helgens beste løp var det Liz som stod for! Vi åpner NO-ballet med å vinne, ja – VINNE AG3SMALL!! Det hadde jeg aldri trodd i det store internasjonale selvskapet.. Det morsomste var at flere av de utenlandske konkurrente slo oss ned i støvlene da vi konkurrerte mot de på Dania-cup i sommer. Så deilig at jeg og Liz klare å ta revansj på hjemmebane i Norge :D

Gjennom helgen gjennomførte jeg og Liz mange gode løp og noen av de beste internasjonale dommerne og deltagerne fikk se oss på vårt beste. Det er veldig morsomt å kunne klare å vise seg fra sin beste side og bevise at man kan :) Jeg og Liz kom oss til finalen, men vi disket på et av de siste hindrene fordi vi hadde for kort sving!! Er det mulig..

For Bea var det en veldig stor opplevelse å være på NO. I fjor taklet hun ikke å konkurrere i den hallen. Hun var et stressmonster uten like. Heldigvis var det bedringer fra i fjor og hun var ikke så stressa i hallen!  Jeg og Bea gjennomførte mange gode løp. Ingen individuelle løp ble feilfrie, men mye av handlingen vi har jobbet med satt i konkurransemodus og det er et fremskritt for oss.

Beste Bea gjennomførte på NO i år var å menge seg med verdenstoppen.

10155203_10153285218429418_7125683523829479672_n

I tunellcupen på søndag kom vi på 3. plass! Og ser dere hvem som står før oss? To store inspirasjonskilder for oss og to av de beste i hele verden :)

Det å komme igjennom Norwegian Open med så god følelse har jeg aldri gjort før! Vi gleder oss allerede til neste år.

– Silje

 

One year

Idag er det et helt år siden Bea debuterte i agilityringen. Hun er idag 2,5 år gammel :) 

10509724_10152987558064418_1538919955941908441_n

 

Det har vært både oppturer og nedturer. Slik det er med alle andre :)

I hennes første løp skjønte hun ikke helt at det var hennes tur. Hun satt rolig på start og det eneste vi fikk feil på var slalomen. Javell tenkte jeg? Så greit om det skal fortsette slik! Men det var litt for mye å håpe på.

I neste start var alt snudd. Hun prøvde å tjuvstarte og hun hadde bygd seg opp et stressnivå uten like. Hva? Hvordan skulle jeg takle det her..

Stressnivå hun hadde i en startsituasjon hadde hun ikke på trening. Så det vil si at jeg måtte konkurrere for å lære oss å takle det stressnivået som bygde seg opp. Det føltes feil å gå ut på banen og vite at vi kom til å diske. Nettopp fordi hun var så stresset, men jeg ville ta tak i problemet med en gang. Hva skulle jeg gjøre for å få ned stressnivået? Jeg hadde aldri vært borte i noe lignene. Jeg hadde jo bare erfaring med å gå med en sheltie som ikke hadde et slik stressnivå.

1. Jeg begynte å legge merke til startrutinene våre. Hva gjorde jeg og Bea før vi skulle inn til start? Mye leking fungerte ikke! Da var hun kun enda mer stresset. Hun kunne heller ikke sitte å se på startende før henne, da hylte hun inn til start. Det jeg har funnet ut som fungerer for oss er kontakt (gjerne lydighetsøvelser), triks (bruke hodet) og litt lek. Hun må for all del IKKE se på mange hunder før hun skal inn.

2. Når startrutinen vår var grei og hun forsatt bygde seg opp stress i banen. Ja, da måtte jeg finne på noe annet. Slalomen var et moment og hinder i banen som gjorde Bea veldig stresset. Hun bygde seg opp stress gjennom slalomen. Jo lenger hun kom utover i slalomen, jo mer stress bygde hun seg opp og hun hoppet gjerne ut av slalomen, fikk ikke med seg alle pinnene.

Det jeg konsekvent gjorde var å legge hun ned i dekk. Med en gang! Bea elsker agility, men når hun bygde seg opp det stressnivået hun gjorde viste hun ikke hva hun gjorde. Hun kunne skade seg og hadde ikke kontroll! Derfor måtte jeg hjelpe henne med å takle stressnivået, lære seg å bli kontrollert.

Så hver gang hun viste stress i banen så dekket jeg henne ned. Og vi fikk gjerne en vegring. Jeg har aldri blitt kastet ut av banen for å legge hunden min ned i banen!

Nå har Bea lært seg å takle stresset og er på god vei til å bli en konsentrert agilityhund. Det er deilig med de løpene våre som klaffer. Det er enten vinn eller forsvinn.

10411786_10152953080129418_3099896220680579505_n

Vi har på et år kommet oss fra klasse 1 til klasse 2. Vi mangler et napp i hopp og et i agility for å kunne rykke opp til klasse 3! Det er jeg veldig stolt av. Jeg hadde aldri trodd at de skulle gå så «bra», selv med våre problemer.

Målet vårt i løpet av neste sesong er å kunne delta på NM. Før det må vi selvfølgelig være i klasse 3, men det er ikke før i juni så vi har god tid til å prøve å nå dette målet :)

Her har dere en små klipp av alle løpene gjennom et år:

I morgen skal vi på konkurranse og jeg gleder meg veldig!!

– Silje

 

Agility World Championship 2014

WOW! For en opplevelse.

For to år siden deltok jeg og Liz for første gang i VM. Det gå oss både gode og dårlige erfaringer. Nedturen var at Liz var redd.Liz er en sart sjel og «dårlig» mentalt. Hun blir veldig fort redd og usikker. Alt bråket, og publikum gjorde slik at Liz følte seg presset og var ikke komfortabel med å gå agility. Det å se hunden sin være redd for å gå agility var ikke noe morsomt. Det ble felt tårer av både meg og de rundt meg. Den gode erfaringen var at vi gjennomførte alle løpene våre, ingen disk.

På to år har vi brukt tiden fornuftig. Vi har prøvd å delta på andre store mesterskap og tatt dette som trening frem mot VM2014. Vi har blant annet vært i EO, gåsahoppet, NO og andre store finaler. Den viktigste lærdommen vi har tatt med oss videre fra disse mesterskapene og finalene er presset. Vi har faktisk trent på det å kunne takle presset rundt ringen.

Selvfølgelig er det vanskelig å forutse om man skal kunne delta på VM. Slik det er i Norge og mange andre land så må man delta på et uttak. Dette års uttak har vært spesielt for oss. Vi har blitt rammet av feil på alle uttaksstevner utenom ett! Så når vi endelig var utdelt en plass på landslaget så var gleden delt. Har jeg fortjent en landslagplass? I ettertid sitter jeg igjen med tanker som er delt etter dette års uttak og dette års mesterskap (NoM og VM).

Jeg følte lenge at oppkjøringen til dette års VM var bra. Vi hadde stabile løpende felt og vi hadde det stort sett gøy på konkurranser ved å presse oss til løsninger vi kun hadde trent på. Helt til..
.. to uker før avreise.

Vi skulle reise på trening og Liz haltet. Jeg sjekker labben hennes, og hun har en utvekst mellom to av tærne. Jeg prøvde å ta og se hva det var men hun bare blødde. Så neste dag ble det avgårde til dyrlegen. Jeg ga dyrlegen klar beskjed om at vi (mest sannsynlig) skulle delta i VM om to uker, så han måtte sjekke dopinglista! Liz ble dopet ned og da jeg kommer tilbake for å hente henne fikk jeg beskjed at hun har en vorte mellom tærne. Masse betennelse i kroppen og hovne lymfeknuter. Javell, kan hunder få vorte? Tydeligvis! Det ble antibiotika og hvile. Vi gikk glipp at landslagssamlingen, der alle de andre landslagsekvipasjene trene på spesialiteter fra dommerne som skulle dømme i VM. Jeg følte jeg gikk glipp av så mye trening. Det viktigste for oss var å bli friske, slik at vi kunne delta i VM. Liz ble også sjekket av landslagsveterinæren, så etter en samtale og undersøkelse av henne kunne vi konkludere med at betennelsen og hevelsen på vorten gått ned. Det gikk iallefall riktig vei! En uke før VM sluttet vi på antibiotika for å være innenfor dopinggrensa (4 dager), vi valgte å slutte tidligere på kuren for å være på den sikre siden. Fire dager før avreise ble det sjekk hos veterinæren igjen og vi var friskmeldte – HURRA! Vi rakk akkuratt en trening før avreise :) Vi fokuserte på fart, og at alt var morsomt, ingenting var feil.

Vi skulle kjøre bil til Luxemburg. Mange timer! Første dag kjørte vi Norge – Sverige – Danmark. Det ble noen timer søvn i Danmark før vi reiste videre. Heldigvis kjørte ikke jeg, men satt å leste skolepensum.Det å være borte fra undervisning i en uke har sin pris..  Neste dag ble Danmark – Tyskland passert før vi endelig var i Luxemburg! Liz ble uheldigvis syk på vei ned. Det ble noen unødvendige stopp pga oppkast. Liz ble av en eller annen grunn bilsyk.

Jeg og Liz hadde en natt på hotellrommet før våre roomies ankom på onsdagen. Vi reiste bort til hallen og fikk omvisning og sett på banen samme dagen!

10672324_10154589971305564_242410647735069528_nSmå jenter klare for VM! 

Torsdagen var det duket av for trening, veterinærkontroll og åpningssermoni. Jeg var veldig spent ettersom jeg og Liz ikke hatt noe skikkelig trening før vi reiste. På så kort trening blir det mye stress og vi konsentrerte oss om å ha det morsomt å forstå hverandre. Teste underlaget og hindrene. Jeg tok alle hindrene utenom stigen. Vi fikk en missforståelse på trening og fikk et inntrykk av hvor tydelig en måtte være med stemme der ute på banen. Veldig kult at på åpningssermonien fikk se «Living for agility» LIVE! Det var dritkult :) Jeg valgte å ikke ta med Liz, ettersom hun var redd sist gang jeg var med. Det var ikke noe vits å oppsøke den bråkete hallen om hun var redd for den.

Fredag skulle vi ut i ringen med laget, hopp. Jeg var veldig spent på hvordan Liz ville være. Banen vi fikk var overraskende lett, og jeg følte at jeg hadde planen klar for en feilfri runde. Inn i slusene var jeg spent, veldig spent på hvordan Liz taklet dette. Hun viste ingen dempende signaler og virket veldig klar for å gå agility. Yes! Det ble dobbelt så bra ettersom vi gjennomførte et feilfritt løp :D Hurra! Liz hadde det morsomt og var ikke redd, mens jeg var spent og gjorde en del handlingsvalg som jeg ikke hadde planlagt. Det å holde seg til planen er jeg dårlig på..

10633260_918865141474439_4029344161786942157_o

@ agility-fotos

Lørdagen ble to løp gjennomført. Første start var individuell hopp! Jeg fikk meg en innmari overraskelse før jeg skulle ut å breefe. Vi hadde fått banetegningen og jeg smilte fra øre til øre. Denne banen passet oss perfekt! Rett før jeg skulle inn på breefing kom MAUD! Min beste venninde dukket opp i Luxemburg :) Jeg hoppet og gråt av glede, det betydde så mye for meg å ha Maud nede i Lux sammen med meg :)

Ettersom jeg følte banen passet oss godt, var jeg klar bestemt på breefingen. Banen hadde en del feller i seg, fører måtte handle 100% hele veien.  Selvfølgelig håpet jeg på at så mange som mulig ville misse! Jeg var klar bestemt på min handling. Vi skulle starte som nr. 6 og mens jeg varmet opp la jeg merke til at det kom mye musikk fra hallen. Det var mange som disket før meg. Dette viste jeg ikke når jeg gikk inn på gresset. Liz virket like trygg og viste ingen tegn på at hun var redd. Nå var det viktigste at vi begge hadde det morsomt. I det første lagløpet var jeg veldig spent, mens Liz hadde det morsomt. Nå måtte vi ha det like morsomt! Og det hadde vi. Jeg var klar og tydelig i handlingen min og så på banen full av oppgaver. Jeg klarte å løpe gjennom alle oppgavene og vi løp feilfritt! For en opplevelse, VI var de første feilfrie! For en følelse..

Neste løp ut var lag agility. Det var et sted i banen jeg var usikker og der disket vi. Jeg vrir meg inn i en posisjon etter blindbytte som gjør at jeg sender Liz ut på neste hinder. Hundene skulle hoppe rett over og ikke hente hindret. Resten av banen, samt feltet var strålende. På oppløpet av dette løpet tråkket jeg over. Jeg kjente ikke mye før jeg skulle gå ned Liz. Jeg var plutselig veldig hoven og ankelen var vond.. Hvordan skulle dette gå til morgendagens finale?

Resten av dagen levde jeg på en sky. Etter hoppløpet individuelt lå vi på 15. plass! Det var mye mer enn forventet. Det å være blandt topp 20 i et hoppløp kunne jeg smile bredt over. Gledestårene kom i hytt og pine :)

På lørdagskvelden ble det god middag der resten av familien bodde sammen med våre belgiske venner.

10609611_10202927728809331_1041454646827178644_n

 

Søndagen kom alt for kjapt og det var klart for finaler. Jeg og Liz var i siste breefing gruppe! Jeg smilte like mye som jeg gjorde når jeg fikk den første individuelle banetegningen. Jeg dirret før jeg skulle inn. Jeg var så spent og gledet meg til å gå agility :) Det var nervepirrende å sitte og se på alle de andre ekvipasjene gå. Plutselig så jeg feller og andre løsninger. Kanskje jeg hadde valgt feil linje? Nei! Jeg var klar bestemt på mine oppgaver.

Liz virket fin på oppvarmingen, vi begge var veldig gira. Det å se adferden til Liz før vi skulle inn i ringen roet meg ned. Hun var gira, hun hadde det morsomt. Nå skulle vi for siste gang ut på gressmatta! Det eneste jeg måtte gjøre var å gjennomføre oppgavene mine. Gjennom hele banen var jeg så fokusert på oppgavene mine at jeg tenkte ikke på hvordan det gikk. Da siste hinder var hoppet og alle de norske supporterne jublet: da skjønte jeg at vi var FEILFRIE! Vi hadde gjennomført et feilfritt løp i finalen :) Hvem hadde trodd det? Det tror jeg ikke mange satset på.

10648426_920947301266223_1304081011723687256_o

@ agility – fotos

Følelsen av å se navnet sitt på den store tavla, med alle de andre store navnene. Mange som lenge har vært mine idoler og forbilder, nå stod jeg og Liz på samme liste som de! Til og med foran noen av de beste i hele verden! Resultatet endte med 5. plass.

Jeg og Liz kom på 5. plass i VM! Vi er blandt de 5 beste i hele verden.. 

Det er helt ubeskrivelig.

Her er film av alle løpende våre. Jeg får fortsatt tårer i øynene av å se den. Alle følelser og minner kommer opp igjen!

10702209_10202927721049137_8925326844462728583_n

Følelsen av å klare å prestere når det gjelder er virkelig god. Det å vise at det man faktisk kan når man må. Jeg hadde ingen nerver inn til siste løp. Jeg var bare utrolig spent og gira. Jeg er veldig glad nå i ettertid alle jeg hadde rundt meg før start. Kjetil Harms roet meg ned før jeg skulle inn i slusene og var klar bestemt på at 1. jeg måtte ikke løpe fra hunden min 2. jeg skulle jobbe et og et hinder. Inn før HVER start fortalte han meg dette!

Videre inn i slusene tok Peter meg i mot. Han hadde hele tiden kontroll på når jeg skulle inn. De siste ordene han alltid sa til meg var: «Ikke løp fra hodet ditt». Det er faktisk noe jeg sliter med. I Nordisk blandt annet ble jeg for iverig i handlingen min på dro oss en vegring. Det føltes veldig trygt ut å ha både Peter og Kjetil rundt meg ved start. De begge kjenner både meg og Liz godt :)

10620236_10153187859859418_805146040148180803_oEt bilde sier mer enn tusen ord.  

Følelsen av å komme i mål og se alle de norske supporterne var bare helt herlig. En utrolig stor støtte fra dere alle sammen, TUSEN TAKK :) Og ikke minst Eivind Fossum, som kom å ga meg en klem før jeg skulle inn i ringen, ønsket meg lykke til og fortale meg at det her ville jeg klare. Han var den første personen som stod utenfor gjerdet og gratulerte meg! «Jeg klarte det» var det første jeg sa til han! Fordi ja, JEG KLARTE DET!

Hvis jeg nå tenker tilbake til uttakssesongen som var rammet av mange feil. Kanskje det var en grunn til dette? Selvom mange timer med sinne og frustrasjon har blitt tilbake lagt var det en mening med det her. Gjennom alle feilene som ble i perioden taklet jeg det. Jeg klarte å komme meg gjennom feilene og levere selvom. Derfor er det så innmari deilig å klare å prestere i VM! Jeg fikk iallefall en bekreftelse nå i VM at vi hadde noe å gjøre der. Vi klare å prestere i VM, og vi klarte å prestere i et surrete uttak :)

Jeg vil avslutte med å si at jeg er utrolig stolt. Veldig stolt av å være norsk, og innmari stolt av hunden min.

For to år siden satt jeg på tribunen med tårer i øynene fordi hunden min var redd, i år satt jeg med tårer av glede. Liz hadde det morsomt, hun var ikke redd. Det å se at jobben med mentaliteten hennes hadde fungert! Det å se at hunden din har glede av å gå agility, glede av å prestere. Det var det viktigste for meg!

Lille Liz og meg plasserte oss blandt topp 5 i hele verden. 

 

 

 

 

Nordisk mesterskap 2014

Hei!

En uke med skole og fadderuke er allerede forbi og høstsemesteret på høgskolen er i gang. Forrige helg var vi tilbake i Danmark, kun noen uker siden sist bare :) Denne turen var kun Liz med, ettersom det kun var hun som skulle konkurrere! Det var overraskende deilig å kun ha med seg en hund. Jeg tror faktisk at Liz også trivdes med å være enebarn fordi hun koste seg :)

Lørdagen var det vanlig stevne. Det var på samme sted som mesterskapet skulle avholdes. Det var en fin mulighet til å sjekke ut banen før neste dag. Alt ville jo nesten være likt. I hoppløpet rev hun en pinne på oxeren og i agility så disket vi, men feltet på stigen var såå bra :) For min del var det viktigste å ha felt! Etter konkurransen var det deltagermiddag og vi fikk vite mer om søndagen. Norge var det siste laget som skulle til vet. sjekk og dvs siste laget som skulle trene. For de små hundene var vi også det siste laget som skulle gå. Helt greit :)

Søndagen startet tidlig med vet. sjekk og trening. På treningen tok jeg ikke så alt for mye med Liz. Bare fart og morro. Så ingen stige og vippe. Ettersom vi var det siste laget på treningen så var det ganske kort tid til åpnings seremonien, Liz ble derfor i buret sitt ved innmasjen :)

Tre løp gjennomførte vi og ingen med disk! Det syntes jeg var veldig bra :) Første løpet ødela for sammenlagt resultatet vårt. Vi fikk 10 feil i hoppløpet, en vegring og et riv. Innmari kjipt! De to neste løpene var agility og jeg viste veldig godt at vår sjanse for å bli premiert var langt unna.. Jeg turte derfor å satse i de neste løpene mine! Jeg tok sjanser, og jeg fikk det til! Så deilig følelse å klare løsninger man har trent på og ser at de fungerer i et mesterskap :D Jeg vil si tusen takk til både Peter og Kjetil som pushet meg til å tørre! 

Nordisk 3

@ Ida Kleive/ det norske agilitylandslaget

Individuelt ble det 7.plass og med laget ble det bronse :) Jeg er innmari fornøyd med innsatsen til meg og Liz i dette mesterskapet. Jeg føler at vi er mye bedre utrustet sammen og at vi begge koste oss i mesterskaps sammenheng! Hovedgrunnen til at jeg føler at vi er mer utrustet er fordi feltet hennes har blitt mye mer stabilt. Både med vinkel og på rette strekker :)

Nordisk 2

 

Nordisk

@ Hundebilleder

Det er så deilig å ha godfølelse og ingen nerver når men er i ringen! 

På søndagen etter at vi var ferdig med løpene våre ble Liz behandlet av M – Touch. Liz hadde spenninger i kroppen, og dette ble løst opp i. M – Touch samarbeider med det danske agilitylandslaget. Norge og Danmark har derfor inngått en «avtale» om at de låner våres veterinær i VM, mens vi kan få behandlinger fra M – Touch for de som ønsker å ha dette tilbudet åpen. Så bra med et samarbeid!

- Silje

Nes stevnet!

I år som alle andre år har vi vært på Nes stevnet. Nytt for i år var at jeg skulle gå med to hunder, både Bea og Liz. Det er rart å tenke på at Bea ikke har konkurrert et år enda, hun debuterte jo på senhøsten i fjor.

For min egen del følte jeg det var lenge siden konkurranse nå. Vi har jo ikke vært ute i agilityringen etter Dania, så for Bea sin del var det spennende å se om hun ville gå tilbake til gamle vaner og være et lite stressmonster på første start – det var hun heldigvis ikke!

Lørdagen startet med lagkonkurranse for begge hundene for nye lag. Ja, jeg stiller nå lag for to nye klubber. Liz går nå for Team Toy og Bea representerer Sandefjord hundeklubb. For Bea sin del endte løpet med at jeg tok hun ut av banen pga hun rev så alt for mye, men Liz viste seg fra sin beste side og gjennomførte lagløpet feilfritt. Resultatet ble at Team Toy vant og Liz fikk sitt første NM napp!

Deretter gikk løpene som på et fabrikkbånd, så jeg skal prøve å oppsummere Bea og Liz sine løp hver for seg :)

LIZ:

Ettersom første løpet ble feilfritt var det typisk at neste løp ikke skulle bli det. Det å få vegring på slalomen, som er tredje hinder – DET er kjipt.. Jeg var veldig usikker på hvilken løsning som var best fra 1 – 2 – 3, om det var lengste vei (med rett inngang på slalomen) eller korteste vei (men vinkel inn i slalomen). Jeg valgte og bestemte meg tydeligivs for feil, kanskje hun hadde gått inn i riktig inngang om jeg hadde tatt et sted høyere opp før slalomen?   Heldigvis klarte jeg å holde motivasjonen oppe resten av banen slik at resten iallefall ble riktig.

Hoppløpet hennes var veldig bra! Og jeg som trodde det ikke gikk så fort, men det holdt faktisk til en seier :) Det hadde jeg aldri trodd..

10169176_10153062474289418_6207060442117997026_n

 

Her står jeg på toppen og er kjempe fornøyd med å ha slått Tarjei, men den gleden varte ikke så lenge. I åpen hopp slo han til med et innmari bra løp – endte med at han knuste meg! haha

10458022_10154369197820234_1419809637610099648_n

 

(som dere ser så tok jeg det ikke så tungt)

BEA:

For første gang etter Dania skulle Bea gå AG2 stor og hun imponerte meg stort av gjennomførelsen av den banen. Jeg klarte å dra hun forbi et hoppehinder etter at jeg hadde gjort et blindbytte, men det er helt greit. Bea skjønte ikke at jeg hadde gjort feil og vi løp videre og latet som om løpet var feilfritt. For vår del var det et vanskelig moment i banen. Rett fra vippe også inn i hjulet som skulle hoppes rett frem, men etter at hunden hadde landet på andre siden så skulle hunden inn i 45 grader vinkel mens føreren helst skulle sende. Jeg turte å sende hun inn i hjulet og bevegde meg opp i blindbytte (var der vi disket fordi jeg dro hun forbi).. Bea hoppet hjulet uten noe slags form for tvil :)

Hoppløpet hennes var veldig bra, synd det ramler en pinne. Jeg var for sen i et bytte og hun river ikke bare pinnen, men hele vingen også.. Resten av løpet var veldig bra og jeg turte å teste ut slalominngang :)

Åpen hopp var en innmari løpebane og jeg regnet med at det ville ramle noen pinner for mitt lille monster, men det gjorde det ikke! Det var et helt nydelig feilfritt løp :) Og SÅ gøy å avslutte dagen med en pallplass med Bea! Det er ikke hverdagskost..

åpen hopp large

For min del så kunne vi gjerne ha avsluttet helgen ved lørdagen fordi jeg var såå fornøyd med begge jentene mine :) Kunne det bli bedre? JA, faktisk!!

Søndagen viste seg å være en like bra dag, om ikke bedre.

Liz:

Starter dagen igjen med et feilfritt løp for laget og Liz får sitt andre NM napp. Så det vil si at vi nå er ferdig nappet til NM :) Hurra!

Deretter var det en krevende agilitybane som skulle gjennomføres. Den var ikke krevende for hundene, men for føreren. Jeg var klar bestemt på løsningene mine, og følte egentlig at løpet gikk skikkelig dårlig – selvom vi var feilfrie.. Overraskende nok ble det seier :D

Hopp og åpen hopp – løpene våre endte ikke bra. Jeg disket meg selv i åpen hopp fordi hun ramlet inne i den siste tunellen.. Så da tok vi den på nytt i stedetfor :)

Bea:

Vi gikk ikke lag så første løpet for oss var ag2 stor og banen var så sinnsyk lett. Jeg var såå redd for at det skulle ramle pinner, men vet dere hva? Alle pinnene ble liggende på hoppehindrene og vi løp feilfritt! Dette var vårt tredje agilityløp i klasse 2 også enda bedre var at det ble napp! VI VANT, jeg og Bea :D

lagre

I hoppløpet gikk vi på en disk da Bea misforstod meg i handlingen og gikk opp å hentet et hinder istedet for å hoppe rett over :) Men det var veldig mange gode momenter i den banen som jeg aldri trodde vi ville komme til å klare! Det er så morsomt å få til momenter på konkurranse som man har trent på lenge :)

Åpen hopp var jeg usikker på en løsning, om jeg skulle satse på å spurte på med blindbytte eller prøve ut bakbytte. Jeg valgte å prøve bakbytte siden jeg stort sett aldri gjør dette. Beste av alt var at hun klarte bakombyttet og resten av banen feilfritt. Jeg nevnte i starten at denne dagen kanskje kunne bli bedre! Det gjorde den, fordi Bea vant :D

To seiere på en dag! Det er nesten litt for mye for meg :)

ag2 large

Nå er det full pakking og småtreninger med hundene før jeg og Liz vender nesa mot Danmark igjen. Mindre enn en måned siden vi var der sist, men pyttsann – det er jo bare 8 timer unna.. Haha! Perspektivet på lang bilkjøring har blitt annerledes de siste årene.

Bea skal være hjemme alene og ha party! Så jeg gleder meg til å se hun igjen etter 3 dager uten noe slags disiplin ;)

- Silje

Følg meg

Få nye innlegg levert til din innboks.

Bli med 96 andre følgere