Flau og fornøyd – Daniacup 2014

Vel hjemme etter en uke i Danmark med en hele 6 dager med konkurranse og en bagasje full av erfaringer! For første gang reiste vi ned til Danmark for å delta på Daniacup. Jeg konkurrerte med både Bea og Liz, mens Eline konkurrerte med Zorro. To hunder, med mellom fem og seks løp om dagen.

10518973_10153009414354418_9124571902116764988_n-1

Bea var påmeldt i klasse 1 agility og klasse 2 hopp, og fikk derfor noen dager med to løp og noen dager med tre løp. Liz hadde tre løp hver dag, to offisielle klasser og et uoffisiell hopp-/agilityløp som telte til den store finalen!

Jeg syntes det er så gøy å konkurrere på så et så stort arrangement som Daniacup. Det var mange nasjoner samlet på et sted, fra flere steder i Europa og man får virkerlig sett hva slags nivå som er ute i den «store» verden også kan man ikke se bort ifra å bli flau over Norge. Ja, fordi det er flaut å se hvor innmari langt bak Norge ligger i utviklingen av agilitygenerasjoner. Jeg får helt hakeslep av å se mange av de store innfor agility handle hunden sin gjennom en avansert bane. De får det til å se så lett ut! Og skal jeg si dere hva de gjør?

- De løper og handler hunden sin ved vært hinder, de jobber hver sving og jobber konsentrert.

Snakk om fokus på handleren! De gir virkelig alt i vært løp, det er enten vinn eller forsvinn.

Jeg føler det er alt for mange i Norge som bare «suser» rundt på banen. Selvfølgelig prøver alle å gjøre sitt beste når en går agility, men innsatsen er ikke på topp. Det handler om å satse og tørre å prøve. Det er det mange som ikke gjør, fordi for mange er det viktigste er å få en topp plassering i Norge og for mange er dette bra nok også.

Jeg mener iallefall at når man er ute å konkurrerer på store utenlandskestevner så får man opp øynene. Man får et så utrolig stort perspektiv på hva man gjør galt, iallefall jeg. Alt jeg angrer på i treningen min – alt jeg har gjort feil, samtidig som jeg prøver i all min makt å suge til meg alt jeg kan lære for å bli bedre. Ja, fordi jeg vil bli bedre! Jeg vil lære meg på best mulig måte å handle hunden min på tryggest og kjappest mulig ute på banen. Kunne se løsninger og vite hva som er raskest for meg og mine hunder. Det å kunne tørre å gjøre det som DU vet er best for DEG og hunden DIN. 

Jeg får et inntrykk av at mange av de «de store» er flinke til å lære og trene. Mye, eller nesten alt ligger i treningen. Hvordan man trener! De er villige til å feile, og lære av det. Det var sjeldent man noen av «de store» safe seg igjennom med 5 eller 10 feil. De satset og enten så gikk det, eller så gikk det ikke.

Det jeg prøver å få frem er at det er viktig at en kan lære av sine feil, og hele tiden jobbe seg framover. En er aldri utlært og man kan alltid bli bedre! Selvom man er på topp i Norge og vinner, så er man ikke best. Du er best når en klarer å lære av sine feil og hele tiden lete etter utfordringer til å bli bedre! 

For min egen del er jeg innmari glad for at jeg har mulighet til å oppleve dette og klarer å se meg selv og egne hunder i perspektiv i forhold til de som er bedre enn meg. Selvfølgelig er det en vanskelig tanke, men noe en lærer seg. Jeg har så mye motivasjon for å trene, fordi jeg vil bli bedre! Jeg vil utvikle meg :)

Mine resultater var varierende gjennom hele uka, jeg og Liz fikk et cert og kom videre til i finalen, mens jeg og Bea fikk vårt siste ag1 napp og debuterte i klasse 2 agility. Jeg som hadde bestemt meg for å vente til å rykke opp etter sommeren… Jaja, man blir revet med ;) Gjennom hele uka var det kule og fine baner.

Bea og jeg fikk mange gode løp sammen. Det var første gangen for Bea sin del å delta på et ukestevne. Jeg ventet hele uken på når hun ville tippe over. På torsdagen etter fridagen kom toppen hennes. Da var hun tilbake i gamle vaner.. Jeg fikk flashback fra hun var valp ;) Vi har også sanket mange gode erfaringer sammen! Vi har kommet mye lenger når det gjelder stresstreningen vår og nå kan hun til og med leke for start uten å tippe over :) Jeg disket hun to ganger i løpet av uka på vippa fordi hun går av før mitt signal. Resten av feltene var perfekte og ingen oppfeil på stigen heller! Juhuu

Jeg og Liz løp mange feilfrie løp igjennom uka, men det var bare et løp som holdt til pallplass og cert. Ellers var vi blandt topp 20, og noen andre ganger blandt topp 10. Det var mange løpebaner i klasse 3 og da taper jeg og Liz. De som slår oss er faktisk større enn Liz. De har lengre rygg og bein, da sier det seg selv at de løper fortere enn oss. Liz har også veldig korte steg når hun løper, hun har lagt til seg det i løpesettet sitt. Så får vår det handler det om løpetrening, om å bruke bakbeina mer når hun løper og strekke seg mer ut mellom hindrene.

Alt i alt er jeg veldig fornøyd med uka! Jeg føler meg heldig som har hatt mulighet til å få denne erfaringen og konkurransen. Om kun noen få uker så reiser vi nedover til Danmark igjen. Da er det Nordisk som står for tur :) Frem til den tid skal vi trene og ha det morsomt!

- Silje

Siste uttaksstevne – del 2

Hamar igår med ikke så gode forhold, Maridalen idag med fantastiske forhold :) Snakk om motsetninger! Området vi var på idag er Oslo og Omegn Dressurhundklubb sitt og er så bra. Underlaget er av gress, hindrene godkjente og skogen ved sin side til å varme opp. Bare DET er en forutsetning for at stevnet blir bra og enda bedre når resultatene blir bra!

Jeg klarte å riste av meg gårsdagen og tenkte ikke en eneste tanke på det negative. Jeg hold fokuset på det vi var der for: gå agility og samle poeng! Og jammen meg så klarte jeg det :) Det ble ingen minuspoeng for oss idag. Bare poeng som hjalp oss høyere opp på rangeringslista.

Det var et hoppløp og to agilityløp idag. Liz vant det første hoppløpet og kom på andre plass i de to agilityløpene. Mer enn det kan jeg ikke forvente!

Her er hoppløpet våres:

Så med alt av uttak og alle resultater som skulle telle både 50 % og ikke, så ser rangeringen slik ut:

10442882_10152974303239418_2566225713114045333_n

Jeg kan ikke annet enn å være super fornøyd! Jeg er så stolt både av meg selv og Liz. Hva vi har klart. Det er ingen selvfølge at man skal til VM og Nordisk.. Det er noe som må kjempes og jobbes for! Det ligger mye trening bak :) Jeg føler at enkelte kan ta det for lett, og bare forvente at en skal klare å prestere.. Det er ingenting som bare kan forventes.

Fra uttaksperioden startet i april i Arendal og til denne helgen har jeg lært mye om meg selv. Jeg har vært mentalt sliten både på hjemmebane og på agilityen. Jeg har måtte takle feil som har kommet opp i perioden og lært meg å bare heve meg over det, se fremover. Jeg har heldigvis et konkurranseinnstinkt som trigger meg. Den som gir opp er en dritt. Selvom følelser, tanker og alt har vært tungt en periode så har jeg ikke hatt tid. Min tid har måtte gått til å fokusere på det/de jeg bryr meg om, det jeg vet jeg kan – løpe agility og gi nok av meg selv, slik at jeg kan forvente å få det samme tilbake av hundene mine.

Nå ser jeg tilbake på perioden og smiler. Hva jeg har klart? Jo, jeg har klart meg mentalt. Jeg har vist at jeg faktisk er sterk nok til å prestere selvom situasjonen min har vært vanskelig :) DET ER JEG STOLT OVER! Det høres sikkert skikkelig klisjé ut, men jeg er så glad. Jeg gleder meg til å trene hundene mine og vise hva jeg kan, hva jeg har klart.

Nå er det under en uke til Danmark med en hel uke med masse konkurranser :) Jeg ser frem til å ha det morsomt og konkurrere i utlandet med begge jentene mine!

- Silje

 

Siste uttaksstevne – del 1

Idag var vi på Hamar for å gå første del av det siste uttaksstevnet. Et hoppløp og et agilityløp ble gjennomført idag (pluss et ekstra agilityløp for de som ville).

Dagen startet med hoppløp av Jan Egil. Jeg var usikker på en løsning, og der disker vi. Min feil! Jeg stikker fra en tunell alt for tidlig og mister kontakten med Liz, så istedetfor å sende hun ut på hinderet etter tunellen så hopper hun rett over. Resten av banen syntes jeg var veldig bra :) Problemet er at vi nå tok med oss – 6 poeng til rangeringen, så jeg regner med at vi nå har ramlet en plassering. Altså ned på tredje.. Det er helt greit, fordi ingenting er avgjort før i morgen.

Agilityløpet var det Gondola som dømte og hadde satt en fin uttaksbane. Jeg likte den banen og var så innstilt på å få til de løsningene jeg breefet! Liz løp inn til et helt suuupert feilfritt løp :)

Og ettersom Liz løp feilfritt så regnet jeg med at hun ville bli en topp plassering. MEN! Det ble det ikke.. Ja, det ble feil igjen. Arrangørene/banemannskapet/ringpersonell var de som gjorde feil her. Det kom opp flere resultatlister, og etterhvert som arrangørene mente at de hadde riktig liste så var det andre som hadde fått feil. Så alt hopet seg opp og tilslutt så viste man ikke hva som var rett. Hver ekvipasje vet jo sånn ca hvordan sitt eget løp gikk, men man kan jo ikke ta utgangspunkt i noe som sies i ettertid og dommeren kan heller ikke ha ansvar for å huske hvordan hver ekvipasje gikk.

Heldigvis var landslagsledelsen på plass og hjalp å rette opp i denne situasjonen. Hele klasse 3 liten agility – gjengen ble samlet med både stevneleder og landslagsledelsen. Det måtte finnes en mulig løsning på alt dette surret som var arrangørene sin feil. Det som alle ble enige om er at ettersom det ble så mye feil, så blir klassen annullert og kjørt på nytt. Det nye løpet ville ikke telle til landslaget som poeng og det vil bli tre løp som skal gjennomføres i morgen. To agilityløp og et hoppløp.

I denne situasjonen så la arrangørene seg helt flate og beklaget for at det hadde blitt feil. Ja, det er menneskelig å gjøre feil og at alle kan gjøre feil. Men veit du hva..

.. det her er 2 av 4 uttakssløp som går i surr pga arrangørene og for min del 3 av 4 løp som det blir «bråk» rundt. Jeg kjenner at det begynner å tære på. Eneste jeg får positivt ut av dette er min egen mentalitet og jeg føler den har blitt satt på prøve flere ganger i denne uttakssesongen.

Når en ekvipasje går feilfritt og er fornøyd med det, så burde det siste en skulle trenge å tenke på arrangørene. Det er jo en selvfølge at de gjør jobben sin riktig. For meg så føles det ut som en tillitt vi utdøvere har til mannskapet.

Nå vil jeg bruke kvelden på å tenke fremover. I morgen er det en ny dag og nye poeng som kan sankes og mistes. Derfor vil jeg bli ferdig med dette bråket før i morgen og bare tenke på de nye løpene :)

- Silje

 

Bea i Bergen

Bea var også selvfølgelig med til Bergen og hovedfokuset mitt var på Liz, så derfor føler jeg at noen av løpene til Bea ble litt sånn på «halv tolv».. Halvveis ferdige! Tross at fokuset mitt ikke var på Bea, så klarte vi å få til :) Vi fikk til så mye, og jeg kan ikke gjøre annet enn å smile når jeg ser at stressnivået hennes er betraktlig blitt bedre!

10411786_10152953080129418_3099896220680579505_n

Vi disket i alle aglityløpene våre og det var min feil. Når kriteriene på felthindrene ikke blir fulgt, så blir konsekvensen at hun må ta hinderet om igjen. Spesielt på vippa har hun tendens til å gå av for tidlig. Jeg vil mye heller bruke lenger tid i klasse 1 agility til å korrigere felt, enn å gå for kjapt opp i klassen. Felthindrene er jo de samme uansett klasse man er i og jeg tror det er mye bedre å rette på feil i klasse 1 enn i klasse 3. Vi mangler et napp for å kunne gå opp i agility, og jeg velger nå å holde hun i klasse 1 ut sommeren selvom vi eventuelt får det siste nappet. Nappet kommer på det tidspunktet når feltene våre er sikre nok :) Vi hadde et agilityløp med helt perfekte felt, men da klarte jeg å påføre oss en vegring og i det løpet klarte jeg å utfordre henne max på feltene med avstand og løping OG Bea klarte det :)

Film fra lørdagen: 

Selvom vi er i klasse 1 agility, så valgte jeg å ta hun opp i klasse 2 hopp med en gang alle nappene var i boks. Vi trener såpass mye handling på trening, så det å løpe rett frem i klasse 1 baner kunne være veldig vanskelig for oss. Det er jo lurt å ha en hund som kan løpe rett frem og svinge. Det jeg ikke tenkte på når jeg tok hun opp i klassen var at hoppehøyden kunne bli høyere, eller større sannsynlighet for at hindrene blir høyere. Alle løpene Bea gikk i klasse 2 i helgen så var hoppehøyden på 65 cm (!) Det syntes jeg er litt i det drøyeste laget for klasse 2.. Bea hadde ikke gått en hel bane på max høyde før i helgen og første løpet hun gikk ble det ingen riv!! Vi har bare jobbet oss oppover i høyden med hoppteknikk og ikke kjørt hel bane enda. Heldigvis så ikke jeg dette før jeg var ferdig med løpet og fokuserte ikke på høyden i det hele tatt.

Overraskende nok leverer Bea to feilfrie løp i klasse 2 hopp og får med seg to napp videre til klasse 3! Jeg er så stolt av den lille jenta mi, med alt for store ører :) At hun kan, alt vi klarer sammen <3 Litt kliss

Film fra søndagen: 

Positive opplevelser å ta med seg:

  • Mye mindre stress ved start.
  • Hopper greit en hel bane på 65 cm, men mer arbeid på hoppteknikk.
  • Kontrollert handling og hun hører på kommandoer og leser kroppsspråket mitt.

Må jobbes videre med:

  • Bak krysse inn i slalomen.
  • Jeg skal løpe på felthindrene, og Bea skal stå selvom. Hun skal ikke stoppe på mitt kroppsspråk men på kommando ned til feltoppgaven sin.

Nå i helgen er det en ny start for Bea og Liz. Vi skal opp til Hamar i morgen og gå det siste landslagsuttaket for Liz sin del :) 

- Silje

 

 

Tredje uttaksstevne – Bergen

Nå i helgen var det nest siste uttaksstevne, denne gangen i Bergen. Jeg valgte å gå med både Liz og Bea selvom hovedfokuset mitt var på Liz. Det ble en del løp ettersom det var trippelstevne med dobbel på lørdag og enkel på søndag. Så jeg er veldig glad for at jeg hadde med mamma som «manager» til å passe på når jeg skulle inn i ringen, til riktig tid :) Det var totalt fire løp som telte til uttaket denne helgen og før neste helg så teller de tre første uttaksstevnene 50 % tilsammen og neste helg teller 50 %, så det vil si at det er mange poeng som kan sankes til helgen – på samme måte som om det kan bli mange minuspoeng om man disker. 

Agility 3 small (uttak):
Første løp på lørdagen telte til uttaket og dette var en agilitybane av Sacha. Det var vinkel ut fra stigen og jeg var spent på om Liz ville forstå svingsignal på stigen. Vi har jo tross alt trent på det nå i det siste :) Og beste av alt, det fungerte som bare søren. Hun trakk inn stegene sine og fikk til et veldig bra treff! Jeg turte også å ta samme slaomminngang som vi fikk feil på i NM, og denne gangen fungerte det :) Jeg holdte også på å glemme banen et sted, som jeg regner med vi tapte tid på. Man ser at Liz løper i en litt ekstra bue. Resultat: 1. plass

Hopp 3 small:
Banen var åpen og morsom, diskriminering med fart. Ettersom dette ikke telte til uttaket så følte jeg at skuldrene ikke var så høye og jeg prøvde en annen løsning på slutten enn det jeg egentlig ville gjort, som dere kan se på filmen så taper jeg tid. MEN! Jeg måtte bare prøve ;) Resultat: 3. plass

Hopp 3 small (uttak):
På breefing av denne banen var det mange som smilte og undret seg. Sacha hadde satt en spesiell, liten nøtt til oss deltagerne. Tydeligvis for vanskelig for mange av oss nordmennene. Jeg irriterer meg grønn over at jeg disket, også så tidlig i banen da. Sånn går det da jeg ikke ser på henne en gang over skulderen og lukker meg i brystet. Da velger hun en annen tunellåpning..

Agility 3 small: 
Slik starten var på denne banen, hadde jeg akkurat på kurset med Veronika Herendy som jeg deltok på med Bea og da kunne jeg bare gå til nr. 2 og plassere meg, så wrape henne rundt vingen. Dessverre kan ikke jeg være så passiv med Liz, går jeg så langt unna så bare tusler hun imot meg. Vi får vegring fordi jeg beveger meg for fort, jeg skulle kanskje ha hjulpet hun over med en skulder eller et ekstra push. Det som jeg var veldig fornøyd med i dette løpet hennes var stigefeltet. Det at hun klarer å ha treff på rc etter at jeg har vridd hun ut i vinkel i forrige agilityløp gir meg smil om munnen. Da er liksom ikke treningen forjeves :)

Søndagen stod for tur og vi hadde enda ikke opplevd noe slags form for bergensk vær. Bare litt vind og sol :) Sist gang jeg var i Bergen viste være seg fra sin beste side med masse masse regn! Føltes faktisk litt deilig å bare gå to løp med hver hund, etter lørdagens maraton. Jeg fikk denne dagen også brukt mer krefter på Liz, om det kan kalles det, men iallefall så gikk Liz ferdig sine løp før jeg trengte å konsentrere meg om Bea og det var tydeligvis en fordel :)

Agility 3 small:
Dagen startet med et agilityløp fra Bernd Hueppe. Det var en teknisk vanskelig bane syntes jeg. Man måtte jobbe fra start til slutt! Jeg var usikker på løsningen min etter stigen, og gjorde noe helt annet enn det jeg hadde breefet. Litt overhandling skjedde også før vippa.. Wopsii. Resultat: 1. plass

Hopp 3 small:
Jeg hadde ingen forventninger til dette løpet. Jeg hadde allerede et løp som jeg var veldig fornøyd med jeg :) På breefing var jeg usikker på et par løsninger, men klarte heldigvis å bestemme meg før jeg gikk inn i ringen og slik jeg løste banen følte jeg var det beste for meg og Liz. Jeg ble såå overrasket og utrolig glad for at vi vant dette løpet! Det trodde jeg ikke.. Resultat: 1. plass (!!)

Etter helgen ligger vi nå på 2. plass inn til den siste helgen! YES :D

Bea må også få et eget innlegg, det kommer i morgen. Hun gjorde det også overraskende bra i Bergen :) 

- Silje

 

Sandefjord 2014

For litt siden var vi i Sandefjord, rettere sagt Bugårdsparken å konkurrerte agility :) Denne helgen ble det flere løp enn forventet. Jeg løp alle de individuelle løpene med jentene (4×2) og tunellcup både lørdag (dobbel) og søndag. Så ved et enkelt regnestykke så sier det seg selv at det ble mange løp.

Vi kan starte med tunellcupen. Med Liz føler jeg at jeg har kontroll og er ganske sikker på min egen handling og løping, men når det gjelder Bea så føler jeg meg som en hodeløs kylling som springer rundt uten noe slags kontroll. Selvom jeg føler dette og kanskje jeg ser ut som en kylling, så får vi det til. Bea hadde tre av fire seiere i tunellcupen, og en andre plass. Det imponerer meg :D Hun klarte faktisk å roe ned stresset etter å ha løpt tunellcup, til å kunne gå agility og hopp. Bare dette er et vinn for oss. Snurr film fra tunelløpene våre:

LIZ:

Individuelt for Liz syntes jeg det ikke gikk bra. Jeg var ufokusert, og lei. Slet med å holde fokus og tenke på agility. Tankene mine var på andre steder. Alikvell prøvde jeg.. Kanskje jeg ikke skulle gjort det, men jeg valgte å gå alle løpene og det beste vi fikk ut av helgen var et par feilfrie tunelløp og en seier i et hoppløp :) Faktisk er jeg fornøyd med det, med tanke på meg selv..

BEA:

Dette var abolutt vesle frøken Bøllefrø sin helg :) Kanskje fokuset mitt var mer på henne enn på Liz? Det vet jeg ikke. Jeg følte iallefall at jeg hadde mye mer energi til over til Bea. Hun fortjente å ha en god handler. Gjennom helgen fikk vi til massemasse gode opplevelser.

Mye av det vi har jobbet med fra vi debuterte til nå er stesset som bygger seg opp fra jeg tar henne ut av buret, mens vi varmer opp, til vi står på startstreken. I Sandefjord nådde vi et nytt mål: Bea kunne se på agility, uten å hyle, også søke kontakt med meg før hun ble overrasket med en lekebelønning. YES! Det her er fremskritt!

Mindre stress viser seg på resultatene. Vi var i Sandefjord kun et riv i noen løp fra å være helt feilfrie og ja, der og da er det rivet veldig surt. Med tiden når jeg tenker på rivet og hva vi har fått til med fremgang så er det er lite riv, et riv som ikke betyr noe som helst i det store og hele. Det er et riv som handler om uerfarenhet, og jo mer vi får erfaring, jo bedre blir vi :) Så pass dere!

Neste innlegg ut er fra helgen, Bergen! Kommer i morgen :)

- Silje

 

NM 2014

Nesten kun 6 mnd etter forrige NM er det klart for et mesterskap igjen. Sånn blir det når NKK ikke blir enige med seg selv, men nå har vi iallefall fått avklart at NM arrangeres på NKK Drammen vært år ifra nå av.

Lørdagen går til kvalifiseringsløp, som kan sende en videre til søndagen. Det er en prosentandel av startende ekvipasjer som går videre, men man måtte ha to gjennomførte resultater dvs at man går ikke videre om man hadde disk i et kvalifiseringsløp. Nytt for året var at det også skulle kåres en mester i klasse 1 og 2. Så på akkurat samme måte med prosentandel og disk, handlet det om å kvalifisere seg til neste dag.

Lørdagen startet for vår del med kjempe fint vær og jeg var veldig klar for å kjempe om en plass til finalen for meg og Liz sin del. Bea gikk sine agility – og hoppløp, som jeg smiler godt av enda! Hoppløpet fikk jeg ikke breefet og det kan vell si seg selv at det løpet gikk til stress og bjeffing. Agilityløpet fikk jeg breefet en halv runde før jeg måtte gå lagbanen med Liz. Heldigvis var Liz sitt lagløp ferdig før Bea skulle gå (denne gangen fikk jeg muligheten til å kunne gå sist. Jeg har jo erfart at ikke alle er behjelpelige ved flytting av hunder *blunkesmilefjes*) Breefing er iallfall oppskrytt, vi gikk inn på banen og fikk til et feilfritt løp! Vårt første feilfrie agilityløp, vårt første napp i agility :) Når Bea går feilfritt er det ikke mange som slår henne, så på toppen av pallen sto jeg og Bea sammen. Det betyr mye for mammahjertet <3

Så glad og stolt blir man:

image

Etter løpet så ble vi intervjuet av Drammens tidene og dette bildet prydet artikkelen:

image

Jeg og Liz gikk hoppløpet feilfritt og kom på 3. plass, det var kamp om plassene når det var over 60 startende! Det er ikke ofte i klasse 3 small.

http://youtu.be/PtutsO5dhEA

Agilityløpet gikk nesten feilfritt. Vi fikk dessverre en feltfeil, som trakk oss langt ned på resultatlista men det var bedre enn disk. Vi var iallefall sikret en plass i finalen :) Yes! Første mål oppnådd.

Søndagen startet ikke bra. Ja, nervene var på plass og mye påvirket meg. Jeg prøvde å ikke la den dårlige morningen påvirke meg til start på finaledagen og jeg følte meg sterk og klar til start. Første løp ut var hopp. Banen var av «finsk standard», man måtte både løpe og kunne handle hunden i fart. Det var mange hunder som løp inn i en disk pga førerfeil. Jeg og Liz startet som femte sist og jeg følte meg trygg på banen. Vi løp igjennom feilfritt, men ikke på best tid. Det var to hundredeler (!!) som skilte første og andre plassen..

http://youtu.be/vweGCZGJ8gE

Etter 2. plassen i hoppløpet så startet vi nest sist i finalen. Jeg var veldig usikker på flere løsninger i banen, men bestemte meg før jeg fikk ut på banen hva jeg skulle gjøre. Vi kom oss helt til slalommen, før første feil kom. Jeg trakk meg selv og Liz alt for høyt opp og sendte hun inn i feil pinne. Etter det ramlet jeg helt ut og senere i løpet ble det disk.

Jeg og Liz oppnådde iallefall noe nytt. Vi har for første gang klart å komme oss igjennom første løp i finalen, også dette året klarte vi heller ikke å komme igjennom fire løp. Det var ikke vår tur til å vinne, men Grete sin tur! Hun fortjener virkelig all ære for å jobbe med den lille terrieren sin og som endelig satt til en NM seier :)

I helgen har vi vært å konkurrert i Sandefjord, Bea sin hjemby! Og det kan tydeligvis skimtes på resultatlisten fordi Bea har vært litt storeslem i helgen :) Filmer og resultater kommer når jeg får tilgang på macen min igjen!

- SILJE

Oslo Hundeshow 2014

Hei!

I helgen var det deilig med et stevne som ikke var langt unna. Vi valgte å ta turen med vogna selvom det kun er en liten time kjøring, men det er utrolig sosialt og hyggelig å overnatte på stevneplassen :)

Generelt gjennom med begge hundene mine er jeg strålende fornøyd! Både Bea og Liz fikk noen løp med feil, men enkelte momenter i banen er kjempe bra :) Det er små marginer som skal til. Fra helgen reiser vi hjem med fire 1. plasser (!) og beste av alt var at en av disse topp plasseringene klarte Bea å ta i havn, i agility. Det gir meg et stort smil om munnen. Det var dessverre ikke feilfritt fordi en pinne ramlet, men det gjør ingenting så lenge alle felter var PERFEKTE og slalommen PERFEKT! Vi slo andreplassen med 13 SEKUNDER!!

Liz gjorde noe hun aldri har gjort før. Vi vant åpen hoppfinalen :) Vi har flere år på rad klart å kvalifisere oss til finalen på søndag, men aldri vunnet! Den seiren satt langt inne.. Men som speaker sa: «kanskje det hjalp å bytte klubb?» Jeg lo høyt av kommentaren, mens enkelte andre fikk hakeslep ;)

pall(Bilde stjelt fra Tarjei Bratt Hveding-Gabrielsen) 

Dette var stevnet før NM og for vår egen del var det beste med hele stevnet at det ble et felttreff på stigen på søndagen :) Motet ramler litt nedover når det var flere løp etterhverandre med feltfeil. Det er utrolig frustrerende å få perfekte felter på stigen i klubben og andre steder til å være bra, men på stevner så går det ikke. I allefall denne uka før NM har vi trent noen økter med felt og de har vært bra, med 80 % treff sånn ca.

Bea har tydeligvis ramlet tilbake når det gjelder stress i slalommen. I helgen hadde vi noen løp med slalomfeil og det IRRITERER meg.. Så nå har vi begynt å overtrene slalommen. Her skal hun takle slalom i alle situasjoner! Vi startet denne uken og det første jeg legger merke til et at om jeg prøver å forstyrre henne i slalommen med meg selv og en fotball så øker stresset opp slik det er på konkurranse og vi kan faktisk få trent på dette problemet, men om Ole Kristoffer hadde ballen og driblet/sparket ballen vekk så brydde hun seg ikke såå mye.. Så her snakker vi om riktig fokus og konsentrasjon! Jeg har også gått tilbake å tenkt litt. For akkurat et år siden var vi ikke kommet lenger enn på fire pinner slalom og idag konkurrerer vi. Det sier seg selv at vi enda har lite erfaring og er umodne sammen, men vi har kommet langt på veien allerede. Vi begynner å bli mye mer samkjørte i banen og stresset før vi går inn i ringen har vi lært oss å jobbe med. Så jeg føler at vi er absolutt på rett vei og selvom vi kommer ut av ringen med enten disk eller feil, er det forsatt mange momenter i banen som jeg kan juble over!

I morgen starter det en ny helg og det er duket av for årets Norges mesterskap. Det skal nesten være på hjemmebane i Drammen og begge jentene skal få gå. Nytt for i år er at det også skal bli kåret en klasse 1 og 2 mester i liten/mellom/stor. Ettersom både Liz og Bea skal gå håper jeg på at det ikke blir noe kræsj, men om det blir det så er det Liz som settes i første rekke. Jeg fikk jo god trening på å selv takle stress og huske to baner i hode i helgen. Det var nemlig ikke lett i hver klasse å få flyttet Liz… Heldigvis var derfor stor ringen behjelplig og kunne sende meg og Bea rett inn i ringen. Slik at jeg rakk å løpe med begge hundene :)

- Silje, Liz & Bea

Andre uttaksstevne – Stavanger

Hei.

Vi tok turen ned til Stavanger for det andre uttaksstevnet :) Vi reiste allerede torsdagen og tok oss god tid med kjøringen ettersom det var første gangen for både meg og Ole Kristoffer med det å kjøre med campingvogn. Stevneplassen ankom vi sent torsdagsnatt og vi campet den første natten på parkeringsplassen utenfor stevneplassen. Det var deilig å kunne sove til vi våknet av oss selv og bare ta fredagen med ro før stevnet startet på kvelden.

DSC_0215

Denne helgen var det ingen løp som ble filmet ettersom mitt videokamera lå hjemme og landslagsleder Christina som filmet i Arendal ikke var tilstede på uttakshelgen.

Stevnet startet allerede på fredag med to offisielle løp. Jeg syntes Liz virket daff på oppvarmingen og gjennom begge løpene syntes jeg hun ikke hadde den farten hun pleier å ha. Begge løpene endte med 3. plass :) Greit nok, men oppkjøringen til lørdagen og søndagen var ikke den beste i tanke på farten hennes.

Lørdagen startet med et hoppløp. Banen var med mange løpestrekker og var egentlig ganske enkel, det betydde at hunder som har lengre rygg og bein enn Liz hadde en større mulighet til å gå raskere enn oss. Så selvom vi var feilfri, var det også flere av landslagsekvipasjer som var det. Jeg regnet med at resultatet ville bli rundt tredje – fjerdeplass i tanke på de andre som hadde gått feilfritt også. Men det å finne ut hvilken ekvipasje som var raskest og feilfri i denne klassen var jammen ikke lett.. Jeg tror det ble hengt opp tre resultatlister før arrangørene fikk alle brikker på plass. Problemet var også at de tre resultatlistene var det forskjellige ekvipasjer på de tre topp plasseringene.. Så jeg er VELDIG glad for og takknemlig for at arrangør med stevneleder samlet alle i hopp 3 small til en liten samtale. Stevneleder forklarte hva som hadde vært problemet og at de på best mulig måte hadde funnet en løsning. Det var nemlig tre tider til tre forskjellige ekvipasjer som var problemet, og jeg var en av de tre ekvipasjene.. TYPISK! De viste iallefall at min tid var den raskeste, fordi den siste tiden som ble løpt inn i den ringen var den kjappeste og jeg var den siste ekvipasjen i den ringen. Liz har nemlig løpetid. Så på den lille samtalen med stevneleder og resten av utdøverne i klasse 3 small hadde vi to valg. Å la resultatet stå som det gjorde, eller at noen kunne legge inn klage og annulere klassen.

Jeg regner med at resultatet ble stående, ettersom jeg ikke har fått høre noe annet og jeg kan ikke gjøre annet enn å smile ved tanken på nye poeng som ble samlet i dette løpet :)

Agilityløpet var det neste, og selv med alt styre rundt det første løpet så prøvde jeg å fokusere på oppgavene som skulle gjøres i det neste løpet. Mentalt har jeg jo fått trening på det etter hendelsen som skjedde i Arendal :) Fnis.. Løpet vårt var veldig bra og Liz var på topp, der farten hennes pleier å være. Vi hadde raskest tid, men det hjelper ikke så lenge det ble en femmer feil i løpet og det var mange andre i klassen så plasseringen ble laaangt ned på listen. Så i dette løpet ble det kun med oss 4 usle poeng..

Vi fra østlandet er ikke vant med stevner som slutter så tidlig, så det var nesten litt rart å være ferdig tidlig på lørdagen. Vi fikk god tid til grilling med flere andre fra agilitymiljøet :)

Søndagen startet igjen med et hoppløp. Banen var igjen veldig lett og med tre rette tuneller betyr dette mye fart! Og jeg valgte å satse på en løsning som gjorde at vi disket.. Og det irriterer meg enda!!! Hvorfor valgte jeg ikke den sikre løsningen? Arg! Det er ikke alltid lurt å ta sjanser, men sånn er jeg. Jeg viste på breefing at hvis jeg ikke fikk til den løsningen, så ble det disk og det ble det. Hun løp nemlig forbi et hinder, og igjen: dumme meg tar hun ikke tilbake. Da hadde det kanskje blitt litt poeng på uttaket og ikke minus 3..

Agilityløpet var den banen som var mest teknisk i helgen, syntes nå jeg :) Vi kom oss gjennom banen på en grei måte, men igjen med feil.. Tiden var en av de beste, men ikke aller best. Jeg regner med vi fikk med oss noen poeng her også, men det er jammen ikke mange..

Så på søndagen var det Bea og Ole Kristoffer som stod for de beste plasseringene i familien :) De fikk en 5. plass og en 7. plass, med feil i vært løp. Men alt er bedre enn disk og fra løpene fra fredag til søndag er det allerede en fremgang på de to!

Vi tenkte at ettersom vi skulle hjem og at gps´en viste at den raskeste veien var over fjellet, så ville vi satse på den veien :) Det var ikke lurt.. Veien var vinterstengt, men vi regnet med at det ikke var vinter lenger ettersom vi er i mai, men der tok vi feil. Veien var stengt, så det var bare å snu og finne en bedre vei..

DSC_0221

 

 

Ikke så fornøyd med å måtte snu..

DSC_0218

Fra vi reiste fra Stavanger til vi var hjemme i Bingen satt vi i bilen i 13 timer! Hundene ble selvfølgelig luftet og var kjempeflinke hele veien :)

- Silje

 

Første uttaksstevne – Arendal

Siste helgen i april gikk startskuddet for første uttaksstevne i Arendal. Jeg og Ole Kristoffer bodde på campingplassen ved siden av stevneplassen som vi fikk i bursdagensgave av mamma. Første natten i hytta var ufordrende for Liz og Bonsak. De begge slet med å få funnet seg en plass til å sove. Overranskende nok var det de to yngste som sloknet først.

Lørdagen startet med mange nervøse detagere. De som arrangerte stevnet hadde plassert alle uttaksekvipasjer til slutt og det ble også opplyst på høytalleranlegget når uttaksekvipasjene begynte å gå. Jeg syntes dette var bra gjort av arrangørene å gjøre litt mer stas på uttaksekvipasjene og samt for publikum og andre deltagere for å følge med.

Det første jeg merket med Liz før vi skulle inn til start var at jeg følte hun ikke var helt med. Hun var liksom ikke med på oppvarmingen og virket rett og slett ut som om hun var trøtt. Ved brefing la jeg merke til de «innmari» høye hindrene! Ut i fra mitt synspunkt var hindrene kjempe høye i forhold til hva vi er vant med.

Følelsen etter dette løpet var at det gikk innmari tregt! Men når jeg ser på filmen i etterkant ser det ikke tregt ut heller.. Disken er min egen skyld. Jeg husker ikke engang at jeg så Liz når hun løp ut av tunellen, så vi hadde ingen kontakt ved utgangen av tunellen. Derfor ser man veldig tydelig at jeg bare stikker og Liz velger hinder selv. Selvom det ikke var bra at hun valgte hinder selv i denne situasjonen, er dette forsatt et øyeblikk vi har ventet lenge på. Det er teknisk sett alt for sjeldent at Liz tar egne avgjørelser. I tanke på at hun er en veldig uselvstendig hund og nå tørr å ta egne avgjørelser er et stort skritt i riktig retning i tanke på å få vekk den uselvstendige Liz.
Det ble derfor dårlig med poeng til uttaksstevne for vår del på dette løpet, -3 poeng. 

Neste løp ut for oss var agilityløpet og jeg var sugen på å få poeng. Det har seg slik at det nemlig er om å ha høyest poengsum, og for hver disk eller ikke oppmøte blir det -3 poeng. Da jeg varmet opp Liz nå var hun med. Liz var nesten like gira som meg! Og i dette løpet trodde jeg det jammen skulle holde seg feilfritt helt inn, men det gjorde det ikke..

Jeg er innmari fornøyd med både vippe og stigen, bare utrolig kjipt med et riv.. Liz som river så sjeldent, men jeg kan nesten ta på meg litt av skylden selv. Kanskje jeg skulle ha valgt en annen løsning i slutten? Vi fikk iallefall med oss 8 poeng som er bedre enn ingenting. 

Lørdagskvelden gikk i tradisjon tro med til grilling hos Per. Der satt vi å koste oss med god mat før det var tid for å finne senga før neste stevnedag. Da jeg og Ole Kristoffer ankom hytta, la vi oss begge ned på senga etter at hundene hadde fått mat og på et øyeblikk hadde vi begge sovnet! Og jeg regner med at både Bonsak og Liz også sloknet relativt fort.

Søndagen våknet jeg godt opplagt for første start og var enda mer gira på å sanke poeng. Etter første uttaksdag lå vi nemlig på nest siste plass, og det vil vi helst ikke! Søndagen var det Sascha Gründer som dømte oss i liten ring og jeg har alltid likt banene hans :)

Første løp ut for søndagen var hopp. Banen var teknisk og man måtte ha kontroll på hunden. Det var stort sett flere løsninger mange steder i banen hans, valgets kval om man skulle være en feiging eller satse. Jeg valgte å stole på meg selv og satse. Noe annet føles unatulig ut :)

I denne banen var jeg storfornøyd med at Liz gjennomførte og forsto alle svingsignalene som jeg brukte!! Inn i slalommen tok jeg en råsjangs som satt innmari bra :D Jippi! Vi fikk med oss overraskende 18 poeng. 

Siste løp ut for helgen var agility. Jeg og Liz måtte få flere poeng og dette var vår siste sjanse denne helgen. Banen Sascha hadde var avsluttende bra for oss. Det var mye fart og det syntes jeg er veldig bra å avslutte en uttakshelg med.

Jeg var veldig usikker på hvordan jeg skulle løse starten. Mange av de andre konkurrentene i klassen så jeg gjorde andre løsninger, men jeg tenke at det letteste er ofte det beste. Men det å stå igjen som nesten sist og se at ingen velger den løsningen jeg valgte gjorde meg litt usikker. Så takk Nina Hansen for støtten :) Bra iallefall vi hadde samme løsning!

I dette løpet skjedde det noe spesielt. Jeg ble disket i det første løpet jeg gikk, dommeren mente at Liz ramlet og skled som gjorde at hun misset en av de siste pinnene i slalomen. Jeg ble helt på utur og skjønte ikke hvorfor jeg disket, så jeg var glad for at dommeren forklarte meg hva han mente var feil. Men etter at tankene fikk surret rundt i hodet etter noen sekunder så tenkte jeg med meg selv at om Liz hadde ramlet i slalomen så hadde hun ikke fortsatt å løpe og hadde hun ramlet, så hadde jeg sett det. Jeg lå jo tross alt foran og så alt.

I denne sitasjonen ble dommeren selv usikker. Han gikk bort til landslagslederen og ville se løpet. Så takk gud for at Christina filmet løpet mitt :) Der stod han i sin tid og så løpet om og om igjen. Beslutningen hans var at jeg skulle få gå på nytt, etter alle mellomhundene.

Jeg syntes det var veldig bra at jeg fikk gå på nytt, men det er ikke bare bare å gå et løp på nytt. Det å gå ut på banen og gjøre det samme en gang til. Fordi det første løpet jeg gikk var egenlig feilfritt. Jeg viste heller ikke om dette løpet ville telle til uttaket i tanke på at videodømming ikke er lov. En del av konkurrentene reagerte på dette og ble sinte.

Da det endelig var vår tur var jeg skjerpet og veldig fokusert på å få til et feilfritt løp :) Og gjett hva vi gjorde?! Løp inn å gikk et bedre løp enn det første og fikk til et vinnerløp :) YES! Vi fikk 21 poeng som holdt godt med til rangeringen.

Så etter første uttakshelg ligger vi på 3. plass med 44 poeng. 

Neste uttaksstevne er i Stavanger til helgen og da reiser vi nedover allerede på torsdag. Da skal Ole Kristoffer gå med Bea slik at jeg kun får fokusert meg om Liz.

- Silje