Fire år tilbake i tid – vårt første NoM

På torsdag reiser vi til Finland og Nordisk mesterskap!

I den forbindelse sitter jeg å mimrer litt. Det at vi reiser til Finland om kun noen dager betyr at det er fire år siden jeg og Liz debuterte i mesterskapssammenheng. NoM i Finland 2011 var vårt første møte den norske landslagstroppen. Tenk på alt vi har fått være med å oppleve siden den gang?

felt

Siden den gang har vi blitt mer samkjørte, et team og vi har vært igjennom en million utfordringer på veien som vi har taklet. Vi har blitt tryggere og mer kjent med hverandre. Jeg fant også en film:

Jeg blir nesten flau, men også stolt. Det er gøy å se hvor mye vi har utviklet oss, i riktig retning! Heldigvis har handlingen blitt bedre :)

Sist gang vi var i Finland og generelt på dette årstallet var det få unge med i Norsk agility. I år har Norge med seg flere unge ekvipasjer over sjøen! Hele 5 stk av den yngre generasjon stiller på det norske landslaget til NoM, og hva skal man si, jeg regner med at den generelle gjennomsnittsalderen også har gått nedover ;)

Denne gjengen er det som skal representere Norge:

De siste ukene fra vi kom hjem fra EO og til nå har vi brukt til treninger, til og med konkurransen på Nes gikk til å trene. Liz har hatt superduper treff på stigen og vi har fått korrigert et par vipper i konkurransesammenheng.

Bea har debutert med sitt nye lag – Bare Blåbær og lagdebuten hadde en god start! Vi vant og fikk vårt første NM-napp :)

Nå gjenstår pakking og avlevering av Bea som skal på feriekoloni, før vi skal kjøre bil og ferje over til mumiland.

European Open 2015

To år siden sist vi deltok på EO – Endelig var vi tilbake!

11745406_10154095630044418_1917424247464049119_n

For første gang skulle jeg konkurrere med to hunder på et så stort mesterskap. Jeg var spent på hvordan jeg selv ville takle det og hvordan jentene oppførte seg i et stresset miljø. Vi hadde kun en uke hjemme mellom Stavangeruka og avreise nedover til EO og Tyskland. Heldigvis rakk vi en treningsøkt før vi dro :) Selvfølgelig hadde jeg forskjellige mål til hver av jentene mine. For Liz sin del handlet det om å ha det gøy og å ikke bli påvirket av stresset rundt ringen for å dempe seg. Bea sitt mål var veldig klart: ha de samme startrutinene i et så stort mesterskap som her hjemme og kunne klare å kontrollere seg selv i stressende situasjoner.

Hele reisen startet med en overraskelse: Maud ble med som teamleader! Jeg viste ingenting om at Maud skulle være med før mamma kjørte på avkjøringen mot Fredrikstad. Hurra! Når Maud er med på tur er det aldri kjedelig, så dette kom til å bli en super-tur.
11745489_10154092120464418_7651465617643936632_nVi brukte to dager på reise, og med maur i rompa på både hunder og mennensker var vi endelig fremme i Tyskland. Vi ble tatt imot av et vær som ikke har vært i Norge på en stund: SOL OG VARME! Det første jeg la merke til var hvor dårlig Liz taklet varmen, hun slet nesten med å puste. Jeg har aldri sett hun slik før. Derfor tok vi frem saksa og klippet manken hennes. Rett og slett for at hun skulle få mer luft! I samme slengen fikk jeg meg også en runde med saksa og både jeg og Liz ble frisert av Maud.

22014_10154094237099418_2968550765820347965_n 11752625_10154094237459418_6763322137792199616_n

Dagen før den offisielle treningen hadde Norge leid den ene banen i hele tre timer. Dette betydde at vi nordmenn hadde tilgang på en treningsbane i hele tre timer. Jeg tok jentene hver sin tur ut på banen. Bea ble påminnet om feltkriterier, samt oxer og hjul, mens Liz nailet stigefeltet opptil flere ganger.

Det var fortsatt varmt i været og hundene fikk for første gang i år prøvd seg på trening i varmt vær. Det gikk over all forventning med nok væskeinntak og kjøledekken. Under hele perioden jeg var i Tyskland fikk hundene mine FitDog energi & rehydrate drink. 

Første offisielle dag av EO bestod av veterinærsjekk, offisiell trening og innmarsj. Begge hundene ble godkjent gjennom veterinærsjekken og treningen ble godt gjennomført. Første Bea gjorde på treningen var å rive hele hjulet og kutte seg i ansiktet og resten av min treningstid ble brukt på å sette sammen hjulet. Neste runde hoppet hun heldigvis hjulet slik det skal og vi fikk til noen gode momenter. Liz sin trening bestod av fart og motivasjon, jeg merket veldig godt at hun trivdes på underlaget og var ikke berørt av stresset eller varmen. Hurra!

11750705_10154098691474418_6731111229064417081_n

Første dagen med konkurranser bestod av lag – hopp og agility. Jeg skulle gå lag med begge jentene, så jeg hadde fire breefinger innenfor 40 minutter. Det var utrolig stress og jeg måtte huske alle banene i mange timer. Alle breefingene gikk nemlig på morningen og deretter gikk alle startene til punkt og prikke.

Liz sine lagløp ble gjennomført perfekt. Begge to feilfritt, og hun hadde det gøy. Vi gjennomførte banene uten usikkerhet og var på topp!

Team jump:

Team agility:

Agilityløpet vårt var jeg strålende fornøyd med! For en fart vi får fra start som vi opprettholder gjennom hele banen, utrolig gøy å se at Liz gir så mye av seg selv de tre – fire første hindrene, samtidig som hun får treff ned fra stigen :)

Bea gjennomførte et godt lagløp:

Starten var nydelig! Hun responderer godt på signalene mine og feltene var gode. Vi får to riv, delvis mine og litt Bea sin feil. Startrutinen var god og jeg var super-fornøyd med Bea sitt første løp i ringen :)

11813462_753746631400426_4606122856138707522_n

@Birthe/Nicki

Dessverre disket Bea sitt lag og Liz sitt lag, så det ble ingen finale på lagene våre i år.

Neste dag bestod kun av individuelle løp og jeg hadde ikke så stress med breefng, tross alt kun 3 baner i hodet :) Den siste breefingen kom senere utpå dagen. Selvom vi gikk individuelt gikk nordmennene etterhverandre og for meg og Liz hjalp dette mye. Hun kunne stå og gire seg opp på en kjent ekvipasje før henne.

Igjen gjennomførte Liz to perfekte og feilfrie løp.

Starten på agilitybanen var jeg veldig usikker på hvordan jeg skulle løse. Jeg syntes det var vanskelig å finne en løsning som gjorde at man opprettholdt farten videre til de neste hindrene. Måten jeg valgte å løse det på var kanskje ikke den beste, så derfor vil de fem første hindrene bli et moment vi skal sette opp på trening. Det var gøy å sitte og se på de forskjellige løsningene som var mulige. Vi skle ut i et par svinger, etter lengden og nest siste hinder, men vi opprettholdt farten iallefall :)

Hvert av løpene ga oss henholdsvis 21. og 22. plass – tidene var utrolig tette i toppen og hver minste sving skilte plasseringer. Med disse to plasseringene fikk vi landskvota, dvs beste small-ekvipasje i den norske troppen.

Bea fikk ingen feilfrie løp individuelt. Beste løpet hadde 10 feil, et riv og en vegring. Feilene var mine, da jeg er for tett på hun ved rivet og stikker for tidlig fra en wrap og lager en ujevn linje for henne. I tanke på at noen av strekkene hadde korte avstander, på filmen kan man se at Bea kun har et sats mellom noen av hindrene, er jeg fornøyd med hvordan hun taklet det.

11041128_10154105293594418_1288225760856213085_n

FINALEDAG! 

Vi skulle ut i ilden som ekvipasje nr. 26. Etter breefing vurderte jeg banen opp og ned. Jeg syntes banen var en kjedelig finalebane. Det var mange rette strekker, som jeg og Liz taper på, men vi måtte gjøre det beste ut av det! Vi hadde jo tross alt kommet til finalen :)

Mens jeg var ute å løp i banen, og kom over mønet begynte beina å bli tunge. Greit at banen var lett, men den var lang! Videre til slalomen hadde jeg planlagt å ligge i front av Liz, men det var jammen ikke lett. Det var så tungt å løpe i sanden.

Da jeg kom i mål hørte jeg alle de norske fra tribunen som jublet og skrek. Maud kommer løpende i mot meg og sa at jeg ledet. Det trodde jeg ikke på! Men da jeg kom opp på tribunen fikk jeg bekreftet fra hele den norske leiren at vi var i ledelse. På en så lett bane regnet jeg med at jeg ville være heldig om jeg kom topp 10.

Forrige gang vi var i EO fikk vi 9. plass i finalen og jeg regnet med at det skulle mye til at vi ville tangere denne plasseringen, men jammen klarte vi ikke det akkurat!

8. plass fikk vi i finalen, av 60 hunder. Uavgenging av finaleløpet, men kun plassering fra de to individuelle løpene fikk vi 10. plass sammenlagt av 208 hunder.

11741171_10153453003715132_6726297163896733017_o

@Åsta Viksøy

Jeg er så utrolig stolt av Liz! Hun leverer mer enn jeg forventer gang på gang. At hun skulle prestere på et så høyt nivå i en varme vi ikke vant med og på det underlaget hadde jeg aldri trodd. Liz overrasker meg stadig :)

Jeg har vært med i mange mesterskap og vært en del av flere norske tropper – aldri har jeg følte en slik lagfølelse som i år. Alle backet up hverandre og hadde positive holdninger :) Da jeg kom hjem og så igjennom filmene mine med lyd fikk jeg gåsehud. Det å høre alle de norske rope og heie når en er i banen er en hel fantastisk følelse. HEIA NORGE

Nå gleder jeg til videre mesterskap. Like rundt hjørnet venter Nordisk i Finland og før vi har snudd oss er vi i oktober og klare for VM i Italia!

– Silje

Stavangeruka 2015

En hel uke med konkurranse – Stavangeruka 2015, som ble avholdt på Lista.

DSC_0043

Jeg gledet meg lenge til denne uka, en uke med venner, agility og god stemning. Vi fikk heldivis camping rett ved Maud og Per, så uka var tidlig reddet :) Hver kveld grillet vi og hadde en omgang med spillet, kubb. Det var selvfølgelig de unge mot de eldre. Kubb-spillet ble en ukeskonkurranse, og hvem som vant trenger vi ikke å nevne her ;)

Det var konkurransedager søndag, mandag og tirsdag. Fri på onsdag og tre nye konkurransedager fra torsdag til lørdag.

LIZ

Liz har deltatt på flere ukeskonkurranser og for vår det handlet det om å ha det gøy å ringen. Liz sin reaksjon på underlaget var ikke bra. Hun syntes gresset var vondt og løpe på og ga ikke maxfart i det hele tatt. Gjennom hele uka hadde hun flere riv, enn det hun har hatt på hele sin agilitykarriere! Ettersom dette konkurransestedet ikke var tipp-topp for oss droppet vi en del løp. Det kom an på banen og hvem som dømte. Jeg og Liz har tydeligvis blitt noen særinger på hvem som dømmer og hvordan banen er designet. Om banen har flere løpestrekker enn teknikk, er det nesten ikke noe vits for oss å gå.

Vi fikk til noen gode løp, og ble plassert på pallen et par ganger :)

BEA

For Bea var dette hennes andre ukeskonkurranse. Sist Stavangeruka ble avholdt var hun kun tilskuer og en liten bebbi. Gjennom denne uka har hun overrasker meg stort med hva vi kan sammen. I enkelte av banene var det mye teknikk og trange avstander, mye jeg regnet med at vi ikke kunne. Men jeg må tydeligvis slutte å undervurdere Bea og prøve å forstå at hun faktisk har blitt en stor jente. Så stor at vi i løpet av uka fikk vårt siste cert og ble agilitychampion! <3

11736899_10204778197069881_1670778473_n

I løpet av uka ble det pallen flere ganger for meg og Bea :)

Vi mangler fortsatt et cert i hopp for å bli champion, og denne sjansen gikk fra oss flere ganger. I mange løp fikk vi kun «et riv», men best tid. Utrolig kjipt, men sånn er det. Når vi er gode tok tar vi det siste certet!

Alt i alt er jeg veldig veldig fornøyd. Ja, vi kunne prestert bedre enkelte ganger men sånn er det. Jo lenger utover i uka vi kom, jo dårligere ble Bea på å holde kriteriene sine på felthindrene. Så da måtte jeg gå inn for å korrigere henne og diske oss selv :)

Jeg syntes komiteen i Stavangeruka hadde gjort en god jobb med å skaffe GODE dommere. Det var enkelte baner jeg likte bedre enn andre, men sånn er det når man konkurrerer :) Jeg likte spesielt godt å gå for Zsofi Biro, hun hadde baner som innholdt både fart og teknikk. Til å være nyutdannet dommer syntes jeg hun gjorde et god utgangspunkt her i Norge. 

Nå er det under en uke til vi vender nesa mot Tyskland og EO. For første gang skal jeg konkurrere på et så stort mesterskap med to hunder. Jeg gleder meg!

– Silje

Konkurranse, eksamen, konkurranse, eksamen

Siden sist har vi vært på to stevner. Nannestadstevnet og Oslo hundeshow! I mellomtiden har jeg hatt eksamen, samtidig som jeg har prøvd å prioritere tid til hundetrening. Jeg skal si deg en ting, det er jammen ikke lett..

På Nannestad fikk jeg nesten kræsj i alle mine løp, og det var godt jeg har en stor familie rundt agilityringen. Mamma var speaker, så når alt stod på som verst ble både tante og kusine nye eiere til hundene mine. «Ta imot hund her», «hold her». Huff, godt jeg hadde noen som hjalp meg. Ringoppsettet var ikke helt på min side.

I tillegg til å ha kræsj mellom løp, hadde jeg min fremtidige matteeksamen i hode. Fem dager etter stevnet stod matteeksamen for tur. Jeg prøvde å øve i mellomtiden, men det gikk ikke. Jeg er ingen maskin som kan skrus av og på, selvom man gjerne skulle ha ønsket dette. De beste resultatene uteble for helgen, beste var Liz som klarte å klamre seg fast i pallen et par ganger! Vi hadde noen gode momenter gjennom helgen, f.eks at Liz hadde alle feltene på stigen, både med med og uten vinkel. Hurra :) Bea gjennomførte flere vanskelige momenter som vi lenge har trent på! Skjermbilde 2015-05-25 kl. 18.24.26 Skjermbilde 2015-05-25 kl. 18.25.24

Yes! Tidlig nok ute med blindbytte. 

Oslo hundeshow startet på fredag med feiring av gjennomført matteeksamen for både meg og Maud. Jeg kunne senke skuldrene for en helg og bare tenke på agilityen. Da ble resultatene bedre og vi fikk til både en seier og flere pallplasser :) Bea hadde løpetid og slet med å konsentrere seg i banen, så vi jobbet mye med startrutinene våre.

11393023_10153961320479418_5843696020551551572_n

Liz har igjen alle feltene på plass og jeg er strålende fornøyd med våre prestasjoner før NM!

Nå har jeg kun en eksamen igjen på skolen, som er ferdig før vi reiser nedover til Sandefjord og jeg skal prøve så godt jeg kan å ikke tenke på eksamen under NM. Jeg vil prestere :)

Vi ønsker alle våre konkurrenter lykke til NM, vi sees!

– Silje

1. mai i Moss!

I tradisjon tro reiser vi alltid på stevne 1. mai! For min egen del var jeg lite motivert i forhold til Liz sine løp.. Jeg hadde jo ingenting som stod på spill? Ikke noe press, og ingen nerver, ingen spente fjes. Litt av en overgang fra forrige konkurransehelg. Ikke bare var det min stemning som var dårlig, banen var heller ikke spesielt gode syntes jeg. Når man har vært mye rundt å reist, og løpt på baner for gode dommere, blir det ekstra vanskelig å holde motivasjonen oppe når banen viser lite kreativitet..

Liz gjennomførte alle sine løp! Hoppbanen til Gondola i small-/mediumringen var utrolig kul! Handling og fart som måtte kombineres – absolutt dagens beste bane av de jeg gikk med mine hunder. På løpestrekkende taper vi masse fart, men vi gjennomfører til en 3. plass! Absolutt innafor på en løpebane :) Agilitybanen bestod av en glatt stige, og Liz dempet seg skikkelig, hun får treff på feltet, men ikke i 100% fart som hun pleier. Banen viste lite kreativitet og det var bare et par nummerskilt som var byttet fra klasse 2 til klasse 3. Jeg har aldri gått for denne svenske dommeren før, men han gjorde ikke et så godt inntrykk. Det ble godt med en 2. plass når motivasjonen var lagt igjen hjemme :)

10405308_10153860351569418_6570728863736492469_n

Bea gjorde sin entré i klasse 3 og vi tok med oss en 3. plass med cert! Hurra :) Jeg er så stolt. Det var en så god flyt, vi gjennomførte oxer og hjul helt perfekt! Det har vi trent mye på. Agilityløpet fikk en tidlig disk og vi trente på feltene våre.

@Vibeke Dieseth Andersen

@Vibeke Dieseth Andersen

– Silje

Første uttaksstevne 2015 – Arendal

Endelig, i helgen ble årets uttaksperiode for landslaget løpt igang! 

10896954_10153842954454418_2663816980550296333_n

Jeg hadde bestemt meg for at siden denne helgen var uttak skulle hovedfokuset mitt være på Liz. Bea løp sine løp, men Liz sine løp var første prioritet. Hovedmålet for helgen var å ha gjennomføring i alle de 4 individuelle løpene våre. For å kunne delta på siste uttakshelg i Trondheim må man nemlig ha dette (4 x gjennomføringer, 2 x AG og 2 x hopp).

Lørdagen var en sur opplevelse. Sola var ikke å se en eneste gang og været var kaldt. Jeg startet første løpet for uttakssesongen med å breefe feil.. Heldigivs oppdaget jeg at det var feil i god tid før jeg skulle inn til start å kunne gjøre om breefingen min. Vi gjennomførte første hoppløp med 4. plass, det er helt greit. Det var en løpebane og da er ikke jeg og Liz det sterkeste paret. I agilityløpet var det mye mer handling og det var trangt. Det var mange valg som stod åpne om man la linjen feil i banen. Jeg følte meg sikker og syntes at banen var utrolig kul. Vi løp inn til 1. plass og full pott til uttakspoeng :D

Søndagen hadde med seg et bedre vær og humøret var på topp. Hoppløpet tok slutt allerede ved hinder 3, jeg trekker meg i en push og Liz følger med meg. Vi disket på hinder 3, men gjennomførte banen med godt driv og full motivasjon.. Til agilityløpet var den sure disken lagt bak oss og vi var klare for nye poeng. Agilitybanen var åpen, med en del vanskelige momenter. Vi satt et feilfritt løp, som ble til en 2. plass. Enda flere poeng :) Hurra!

Så langt har vi gode poeng til uttaket, men hovedmålet for helgen ble ikke oppfylt. Vi mangler et hoppresultat for å kunne delta på den siste uttakshelgen, heldigivs har vi to sjanser i Drammen/NM.

Skjermbilde 2015-04-28 kl. 16.22.01

Beste av alt: Liz hadde 100% treff på alle stigepasseringene sine! 

Som nevnt tidligere var det ikke Bea som ble prioritert denne helgen, men vi hadde mange gode løp sammen selvom. Vi gjennomførte begge lagløpene våre feilfrie, men på de indivuelle løpene vår det jeg som ødela med førerfeil. Jeg er enten for sen med en markering, eller for tidlig. Vi må bli mer samkjørte ved markering :) Alle feltene har vært perfekte, og jeg har vært flink til å rose hun i agilityløpene der feltene var perfekte! Bea stråler når du hun får annerkjennelse i banen på feltene i et stressende løp.

På det ene lagløpet fikk jeg studert vippepasseringen hennes i sakte film. Det var en del rundt ringen som mente at jeg skulle ha vært disket. Jeg er stolt av å se den kontrollerte bakpartskontrollen hun har og se at når hun sparker i fra så setter hun kraft fra bakbeina :)

Neste uttak er i Drammen og neste stevne er allerede på fredag, da tar vi en kjapp tur til Moss :)

– Silje

Gåsahoppet 2015

For en påske! Siste del av påsken reiste vi over til Sverige for å være med å konkurrere på Gåsahoppet. Gåsahoppet består av deltagere fra både Norge, Sverige og Danmark, det vil si at det er mange gode deltagere og stor konkurranse om de beste plasseringene.

Sist jeg og Liz deltok var i 2013, da var vi reisefølge med Beate. I år fik Bea også være med å konkurrere, men ettersom vi er relativt ferske i klasse tre reiste vi uten mål og mening. Jeg var spent på hvordan Bea ville takle stemningen og støynivået inne i hallen, så hovedfokuset vårt gjennom denne konkurrasen var å takle miljøet rundt ringen.

Etter tre lange dager i en kald hall, med mye bra agility og mange gode deltagere er jeg utrolig stolt av hundene mine! De presterer på det nivået jeg forventer at de skal være og det er så utrolig deilig.

Liz 

Liz gjennomførte sine løp som forventet, litt saktere enn de aller raskeste hundene selvfølgelig. Det er ikke alltid lett å være en liten shelite-jente. Liz var sterkt preget av et det ikke var gøy å gå agility inne i hallen. Hun var dempet og var ikke seg selv i de første løpene.. Vi brukte derfor mye tid på å ha det morsomt for å få Liz komfortabel inne i hallen under løpene sine. Heldigvis ble hun bedre i løpet av konkurransedagene og jeg kunne se at hun ble tøffere på banen og mer lik seg selv. Om man ser på løpene hennes er de plassert i rekkefølge fra helgens løp. For de av dere som kjenner Liz kan dere se at hun løper veldig stivt i første løp, men blir mer lik seg selv i de siste løpene :)

Bea 

Hvor skal jeg starte?!

Første løpet for 11115592_925862434111897_4598751971900233294_nturen endte med 25. plass og 5 feil (en vegring)! Jeg var helt i himmelen og så utrolig stolt av Bea. Vi klarte å prestere med så utrolig gode deltagere! Lite viste jeg at dette bare var en god start..

Lørdagens agilityløp bestod av så utrolig mange løsninger. Jeg klødde meg i hodet under breefing: «Hva er best for meg og Bea?». Jeg føler jeg ikke er helt på det «nivået» med Bea enda: i forhold til hva som er raskest. Viktigste for meg var å finne en trygg løsning som er best for meg og Bea.

Vi leverer et feilfritt løp med en utrolig god tid. Det å komme i mål og vite at man har slått selveste Jenny Damm, ja – det er en drøm!! Det var mange gode ekvipasjer igjen, og tiden var absolutt mulig å slå. Bea gjør meg målløs og når siste ekvipasje gikk i mål, da kunne endelig jubelen slippes løs. Bea vant! I tillegg ble vi premiert med cert og direktekvalifisert til finalen :) Det å stå først i premieringsrekka og bli tatt i hånden av dine forbilder er en helt absurd følelse. Jeg er så utrolig stolt og vil leve lenge på denne plasseringen <3

Tusen takk til alle som har kommet med gratulasjoner og som har hatt trua på oss!

Filmen over er satt i sakte film enkelte steder, der er for min egen del. For at jeg skal få se detaljer bedre. Samtidig som jeg lurer på hvordan vi klarte å slå en hund med løpene felt? Hvor er det vi henter inn de små detaljene? Kanskje det er de tre siste hindrene, hvor Bea har TRE STEG PÅ TRE HINDRE! 

Søndagens agilityløp ble også gjennomført feilfritt, med mange momenter vi har trent på som endelig satt. Yes! Ettersom mønefeltet ikke har vært helt etter mitt kriterie så markerte jeg det ved å la hun stå der lenger enn hun egentlig måtte, og vi tapte tid. Plasseringen ble 6. plass og bra i et vanskelig selskap.

Vi mangler fortsatt et napp i hopp, for å kunne rykke opp til klasse 3. Klasse 2 løpene våre i Gåsa var gode! Vi presser på, og safer ikke. Jeg tester ut momenter som sitter på trening, og den dagen dette fungerer i konkurranse – ja, da kan vi rykke opp.

I finalen var det mange momenter som var vanskelige for oss. Vi disket, men brukte løpet som en trening. Så vi gikk ut å belønte vippa :) Press og støy i hallen taklet Bea utrolig bra!

I helgen skal vi nedover å konkurrere i Tønsberg og målet er selvfølgelig å få det siste nappet til klasse 3 i hopp.

– Silje

Brottotroppsamling

I helgen var vi på samling med alle de andre norske deltagerne som er tatt ut til å være en del av bruttotroppen!

Det ble masse masse trening og mye informasjon i form av landslaget, så får vi håpe vårt beste på at vi klarer å komme med i år også :) En Italia-tur i høst hadde ikke gjort meg noen ting! Vi får gjøre vårt beste i uttakssesongen og prøve å levere gode løp.

Mitt største ønske i år er at det blir mindre feil på uttaksstevnene. I fjor var det så mye som ble feil. I flere tilfeller satt jeg å gråt etter løp fordi jeg viste at jeg hadde gjort mitt beste, men det administrative rundt sviktet. Slik skal det ikke være og heldigvis har landslagsledelsen tatt forhåndsregler i år :)

På søndagen gikk vi liksom-konkurranse og Liz hadde best tid i alle løp! Hurra :)

Av alle stevnene vi har gått i år har vi hatt god statestikk på våre individuelle løp. Vi har kun en disk i løpet av hele sesongen så langt, og det var god disk!

Skjermbilde 2015-03-26 kl. 21.00.17

Veldig gøy å se at vi har høyere poengsum i agility, enn hopp!

– Silje

Drammen hundefestival 2015

Jeg har helt glemt å fortelle dere om hva som skjedde mens vi var å konkurrerte på Drammen hundefestival!

Det var så mye positivt at jeg ikke vet hvor jeg skal starte..

983870_10153694877344418_261727885022875173_n

Lørdagen debuterte Bea i klasse 3 hopp. Jeg gruet meg, men nervene var ganske så rolig. Jeg hadde ingen forventinger til mitt lille speedmonster. Vi gikk ut på banen med blanke ark, og jobbet oss gjennom moment for moment. Helt til vi endelig var i mål og jeg innså at vi var feilfrie. Vi hadde løpt feilfritt i vårt første klasse 3 løp! Hurra :) Akkuratt fire år siden Liz fikk sitt første cert, fikk Bea sitt. Vårt feilfrie løp holdt til 2. plass og ble ekstra belønnet med cert!

Liz gjennomførte helgen med tre av fire individuelle løp feilfrie! Det er jammen bra :) Hun fikk feltfeil på stigen i sitt første lagløp, ellers var det flotte treff på stigen med både løpende med vinkel og rett frem. Vi jobber mye med å ha like gode treff før og etter felt med vinkel ut fra stigen. Etter et løp med vinkel ut av stigen kan hun gjerne ha høye treff på neste løp.

10351478_10153698444384418_7521342700791419696_n

På søndagen fikk vi en utfordring av dommer Peter Holmberg. Han hadde satt et moment i banen som kunne løses på utrolig mange måter. Tydeligvis hadde ingen sett dette momentet før, og dette brakte en del hodebry for mange av deltagerne.

Her kan du se løpene våre fra helgen:

– Silje

Vi har en vinner!

DSC_0244

 

Den heldige vinneren av konkurransen om rabattkode hos Canider er:

Heidi Ydse. 

Hun skriver i sin kommentar:
«Nano ville nok likt denne utrolig godt, men favoritten er nok JW hol-ee roller, selv om de ikke varer så lenge i en staffemunn så kjøper vi alltid de :)» 

Bea gratulerer Heidi og håper at rabattkoden vil bli brukt til Nano´s favorittleke!

 

Følg meg

Få nye innlegg levert til din innboks.

Bli med 109 andre følgere