Gåsahoppet 2015

For en påske! Siste del av påsken reiste vi over til Sverige for å være med å konkurrere på Gåsahoppet. Gåsahoppet består av deltagere fra både Norge, Sverige og Danmark, det vil si at det er mange gode deltagere og stor konkurranse om de beste plasseringene.

Sist jeg og Liz deltok var i 2013, da var vi reisefølge med Beate. I år fik Bea også være med å konkurrere, men ettersom vi er relativt ferske i klasse tre reiste vi uten mål og mening. Jeg var spent på hvordan Bea ville takle stemningen og støynivået inne i hallen, så hovedfokuset vårt gjennom denne konkurrasen var å takle miljøet rundt ringen.

Etter tre lange dager i en kald hall, med mye bra agility og mange gode deltagere er jeg utrolig stolt av hundene mine! De presterer på det nivået jeg forventer at de skal være og det er så utrolig deilig.

Liz 

Liz gjennomførte sine løp som forventet, litt saktere enn de aller raskeste hundene selvfølgelig. Det er ikke alltid lett å være en liten shelite-jente. Liz var sterkt preget av et det ikke var gøy å gå agility inne i hallen. Hun var dempet og var ikke seg selv i de første løpene.. Vi brukte derfor mye tid på å ha det morsomt for å få Liz komfortabel inne i hallen under løpene sine. Heldigvis ble hun bedre i løpet av konkurransedagene og jeg kunne se at hun ble tøffere på banen og mer lik seg selv. Om man ser på løpene hennes er de plassert i rekkefølge fra helgens løp. For de av dere som kjenner Liz kan dere se at hun løper veldig stivt i første løp, men blir mer lik seg selv i de siste løpene :)

Bea 

Hvor skal jeg starte?!

Første løpet for 11115592_925862434111897_4598751971900233294_nturen endte med 25. plass og 5 feil (en vegring)! Jeg var helt i himmelen og så utrolig stolt av Bea. Vi klarte å prestere med så utrolig gode deltagere! Lite viste jeg at dette bare var en god start..

Lørdagens agilityløp bestod av så utrolig mange løsninger. Jeg klødde meg i hodet under breefing: «Hva er best for meg og Bea?». Jeg føler jeg ikke er helt på det «nivået» med Bea enda: i forhold til hva som er raskest. Viktigste for meg var å finne en trygg løsning som er best for meg og Bea.

Vi leverer et feilfritt løp med en utrolig god tid. Det å komme i mål og vite at man har slått selveste Jenny Damm, ja – det er en drøm!! Det var mange gode ekvipasjer igjen, og tiden var absolutt mulig å slå. Bea gjør meg målløs og når siste ekvipasje gikk i mål, da kunne endelig jubelen slippes løs. Bea vant! I tillegg ble vi premiert med cert og direktekvalifisert til finalen :) Det å stå først i premieringsrekka og bli tatt i hånden av dine forbilder er en helt absurd følelse. Jeg er så utrolig stolt og vil leve lenge på denne plasseringen <3

Tusen takk til alle som har kommet med gratulasjoner og som har hatt trua på oss!

Filmen over er satt i sakte film enkelte steder, der er for min egen del. For at jeg skal få se detaljer bedre. Samtidig som jeg lurer på hvordan vi klarte å slå en hund med løpene felt? Hvor er det vi henter inn de små detaljene? Kanskje det er de tre siste hindrene, hvor Bea har TRE STEG PÅ TRE HINDRE! 

Søndagens agilityløp ble også gjennomført feilfritt, med mange momenter vi har trent på som endelig satt. Yes! Ettersom mønefeltet ikke har vært helt etter mitt kriterie så markerte jeg det ved å la hun stå der lenger enn hun egentlig måtte, og vi tapte tid. Plasseringen ble 6. plass og bra i et vanskelig selskap.

Vi mangler fortsatt et napp i hopp, for å kunne rykke opp til klasse 3. Klasse 2 løpene våre i Gåsa var gode! Vi presser på, og safer ikke. Jeg tester ut momenter som sitter på trening, og den dagen dette fungerer i konkurranse – ja, da kan vi rykke opp.

I finalen var det mange momenter som var vanskelige for oss. Vi disket, men brukte løpet som en trening. Så vi gikk ut å belønte vippa :) Press og støy i hallen taklet Bea utrolig bra!

I helgen skal vi nedover å konkurrere i Tønsberg og målet er selvfølgelig å få det siste nappet til klasse 3 i hopp.

– Silje

Brottotroppsamling

I helgen var vi på samling med alle de andre norske deltagerne som er tatt ut til å være en del av bruttotroppen!

Det ble masse masse trening og mye informasjon i form av landslaget, så får vi håpe vårt beste på at vi klarer å komme med i år også :) En Italia-tur i høst hadde ikke gjort meg noen ting! Vi får gjøre vårt beste i uttakssesongen og prøve å levere gode løp.

Mitt største ønske i år er at det blir mindre feil på uttaksstevnene. I fjor var det så mye som ble feil. I flere tilfeller satt jeg å gråt etter løp fordi jeg viste at jeg hadde gjort mitt beste, men det administrative rundt sviktet. Slik skal det ikke være og heldigvis har landslagsledelsen tatt forhåndsregler i år :)

På søndagen gikk vi liksom-konkurranse og Liz hadde best tid i alle løp! Hurra :)

Av alle stevnene vi har gått i år har vi hatt god statestikk på våre individuelle løp. Vi har kun en disk i løpet av hele sesongen så langt, og det var god disk!

Skjermbilde 2015-03-26 kl. 21.00.17

Veldig gøy å se at vi har høyere poengsum i agility, enn hopp!

– Silje

Drammen hundefestival 2015

Jeg har helt glemt å fortelle dere om hva som skjedde mens vi var å konkurrerte på Drammen hundefestival!

Det var så mye positivt at jeg ikke vet hvor jeg skal starte..

983870_10153694877344418_261727885022875173_n

Lørdagen debuterte Bea i klasse 3 hopp. Jeg gruet meg, men nervene var ganske så rolig. Jeg hadde ingen forventinger til mitt lille speedmonster. Vi gikk ut på banen med blanke ark, og jobbet oss gjennom moment for moment. Helt til vi endelig var i mål og jeg innså at vi var feilfrie. Vi hadde løpt feilfritt i vårt første klasse 3 løp! Hurra :) Akkuratt fire år siden Liz fikk sitt første cert, fikk Bea sitt. Vårt feilfrie løp holdt til 2. plass og ble ekstra belønnet med cert!

Liz gjennomførte helgen med tre av fire individuelle løp feilfrie! Det er jammen bra :) Hun fikk feltfeil på stigen i sitt første lagløp, ellers var det flotte treff på stigen med både løpende med vinkel og rett frem. Vi jobber mye med å ha like gode treff før og etter felt med vinkel ut fra stigen. Etter et løp med vinkel ut av stigen kan hun gjerne ha høye treff på neste løp.

10351478_10153698444384418_7521342700791419696_n

På søndagen fikk vi en utfordring av dommer Peter Holmberg. Han hadde satt et moment i banen som kunne løses på utrolig mange måter. Tydeligvis hadde ingen sett dette momentet før, og dette brakte en del hodebry for mange av deltagerne.

Her kan du se løpene våre fra helgen:

– Silje

Vi har en vinner!

DSC_0244

 

Den heldige vinneren av konkurransen om rabattkode hos Canider er:

Heidi Ydse. 

Hun skriver i sin kommentar:
«Nano ville nok likt denne utrolig godt, men favoritten er nok JW hol-ee roller, selv om de ikke varer så lenge i en staffemunn så kjøper vi alltid de :)» 

Bea gratulerer Heidi og håper at rabattkoden vil bli brukt til Nano´s favorittleke!

 

Bea + Ke-Hu Crunchy

DSC_0265

 

Bea har en favoritt blandt sine tusenvis av leker! 

Ke-Hu Crunchy er en fantastisk draleke. Leken har strikkhåndtak, fuskepels og JW ball med vannflaskematerialle inni. Leken finnes i to størrelser, small og medium.

Bea er ikke kresen på leker, men verdien av leken merker jeg når jeg drar frem hennes absolutte favoritt. Hennes første møte med Ke-Hu Crunchy var i høst, og etter den tid har vi måtte anskaffe tre nye. Det som trigger Bea og som gjør denne leken til en favoritt er den «chrunchy» lyden av plastikk som blir most sammen.

DSC_0255-3

 

Selvfølgelig fås Ke-Hu Chrunchy draleke i nettbutikken til Canider og i den forbindelse kjører vi igang med en konkurranse! Det du må gjøre for å delta i konkurransen er å kommentere på dette innlegget din hunds favorittleke fra Canider, evt. det du måtte tro er din hunds favorittleke. Innen fredag neste uke (fredag 13. mars) vil det bli trukket ut en heldig vinner som vil få en rabattkode hos Canider og kan handle inn hundens favorittleke. Høres ikke det utrolig bra ut?

DSC_0238-2

 

Alle bildene er tatt av Marius Kaniewski. 

– Silje & Bea

Bursdaghelg på Moelv

Endelig Moelv. Et stevne jeg alltid ser frem til – godt underlag, gode dommere og ikke minst min bursdagshelg. Etter denne helgen sitter jeg igjen med et stort smil om munnen. Begge hundene mine presterte godt over gjennomsnittet og i løpet av denne helgen var det flere mål som ble oppnådd.

Liz hadde en ny konkurrent i helgen. Det var en ekvipasje med parson fra Finland som deltok på stevnet og ingenting er bedre enn å kunne måle seg med andre agilitynasjoner. Norge fikk hard konkurranse og en finnen løp feilfritt var det ingen som slo han på resultatlista. Under Langesund-stevnet var ikke Liz seg selv og hun var dempet i ringen. Dette kom av at hun hadde et par stivheter her og der. Heldigvis løsnet det fort med behandling og Kløfta-stevnet ble brukt til å se om hun var seg selv igjen. På Kløfta-stevnet var hun høy i ringen og viste glede og engasjement i ringen. Yes!

1424549_10153618734534418_5305205700555639777_n

Moelv – tredje stevnet for året kan vi kalle vår sesongstart. Liz var seg selv og i løpet av helgen hadde vi gode, gjennomførte løp. På lørdagen tok vi med oss to pallplasser: 3. plass i hopp og 1. plass i agility. I hoppløpet ble vi slått av to terriere og det er helt innafor i tanke på deres lange rygg og mentalitet i perspektiv til Liz. Det at agilityløpet holdt til et vinnerløp er jeg overrasket over. Klassen hadde 48% disk og 15% feilfrie ekvipasjer. I åpen hoppløpet disker jeg oss. Liz ramlet i den siste tunellen og jeg valgte derfor å ta tunellen på nytt :) Søndagen gikk i lørdagens fotspor og Liz løper inn til en 3. plass i hoppløpet. Agilitybanen var en løpebane og da taper vi et par sekunder. Mange hunder der ute er mye raskere enn Liz, men vi gjennomførte feilfritt og fikk søndagens andre 3. plass.

I tanke på at begge helgens agilityløp hadde vinkel ut av stigen-nedgangen er jeg veldig fornøyd med helgens agilityresultater! Etter lørdagens 1. plass og søndagens 3. plass i agility vant vi sammenlagt og ble helgens agilityekvipasje i klasse 3.

Bea satte rekord i helgen og overgikk seg selv! Ukens trening før avreise til Moelv var ikke bra, så jeg hadde lave forventninger til helgens konkurranse. Treningen uken før og helgens resultater kommer ikke overens med hverandre, de matcher rett og slett ikke. Begge dager hadde Bea sein start og hun måtte sitte i buret sitt og vente.

Agilityløpet på lørdag hadde en del momenter jeg var usikker på og regnet derfor med at vår sjanse om å komme igjennom banen ville være kjørt på femte hinder. De vanskelige momentene tok vi på strak arm og Bea gjennomførte kriteriene på felthindrene perfekt. Vi får et riv fordi jeg plasserer meg for sent, men gjennomførelsen av banen er jeg veldig veldig fornøyd med. I hoppløpet hadde jeg med meg den like pliktoppfyllende bordercollien som jeg hadde i agilityløpet. Gjennomførelsen av banen og hoppteknikken var perfekt, men vi blir felt av en feil slalominngang. Bea sikter seg inn på pinne to og går inn feil.

Etter to nesten perfekte løp i bakhodet gikk jeg inn selvtillit i åpen hoppløpet. Det var delte meninger om linjene på de fire første hindrene. Det var mange forskjellige løsninger og jeg valgte den løsningen jeg følte var best for meg og Bea. Vi nailet banen perfekt og vant!

10155671_10153618893959418_6411512667867044462_n

Min kjære konkurrent Ingerid med Kuling (som forøvrig to 2. plassen) har lagd en film med to av de forskjellige linjene man kunne velge på de fire første hindrene:

#linjenerding på høyt nivå.

Det å ha så gode løp på en dag er jeg ikke vant med når det gjelder Bea. Ettersom lørdagen gikk som smurt, kunne gjerne søndagen gå i dass. En dag med gode løp var mer enn nok for meg: dette var tydeligvis ikke nok for Bea. Første løpet ut på søndagen endte feilfritt, med 1. plass og napp! Så nå er vi i klasse 3 i agility. Hurra!! Hoppløpet endte med et surt pinneriv på en bane jeg ikke likte i det hele tatt, så det var egentlig like greit ;)

1463768_10153621371994418_4723267328327994609_n

Og slik så alle løpene våre ut, mye teknikk som begynner å bli bra og viktigste av alt: stressnivået begynner å roe seg:

Gjennom hele helgen leverte begge hundene mine gode løp og ingenting er bedre enn det :) For første gang i historien var jeg og Bea på samme planet hele helgen. Alle løpene var kontrollerte og uten stress. Jeg og Liz hadde ingen individuelle disk og det er lenge siden!

Nå er det vinterferie for både menneske og dyr, så når oppgaveskrivingen for skolen er over, pakker vi sekken og vender nesa mot Sølen for skiturer og morro :)

– Silje

Kløftatur

Heihei!

I helgen var vi jeg en «kjapp» tur på Kløfta både lørdag og søndag.

Lørdagen var kun Bea-dag og jeg skulle kun konkurrere med henne. To løp på en dag. Første ut var agilityløpet, banen var ikke helt etter mitt ønske. Det var flere vinkler i banen jeg ikke likte, blandt annet 180 grader tilbake etter et lengdehinder. Overraskende klarte Bea denne vanskelige vinklen etter lengden, noe vi aldri har trent på. Vi disket ikke pga stress eller handlingsfeil, men vi disket oss selv. Bea fikk stygg linje og vinkel opp på stigen og ramlet av. Heldigvis tok hun seg for og landet på beina. Etter fallet brukte jeg nesten 5 forsøk for å få hun over igjen. Det virket som om hun trodde det var vippa og hoppet av på siden. Heldigvis viste dommeren forståelse og forklarte meg at jeg kunne bruke den tiden jeg trengte for å få hun over. Eller skal vi si: jeg hadde vært i ringen til jeg ble kastet ut om jeg ikke hadde fått hun over på fem forsøk! 

Etter alt for mange timer uten aktivitet var vi klare for hoppløpet. En veldig teknisk og trang bane som kunne løses på mange forskjellige måter. Bea føltes fin ut på oppvarmingen og var ikke stresset, vi hadde god kontakt inn i ringen :) For en gangsskyld var det min feil at vi disket. Jeg marker jakko ved et hinder og stikker. Bea leser meg i jakko og jeg var for sen inn i et blindbytte. Vi disker, men hadde mange (overraskende) gode momenter i banen :)

Søndagen var kun Liz-dag og vi hadde tre løp å gjennomføre. Agility, lag og hopp. Liz var på behandling uken etter Langesund og fikk ikke noe form for agilitytrening mellom disse to stevnene. Målet for helgen var å se om hun var annerledes i ringen i forhold til Langesund. Vi skulle kjøre fart og vise holdning i ringen. Resultat ville kun bli en bonus.

Vi gjennomfører agilityløpet med feltfeil og en holdning jeg har savnet: Liz viste masse glede og iver på banen! Løpet holdt til en 2. plass når det ikke var noen feilfrie i klasse 3 liten. Oioioi. Det er ikke ofte! Lagløpet var derimot feilfritt og et knalløp. Yes! Avslutningen på dagen ble like bra som starten og vi tar med oss en 2. plass feilfritt fra hoppløpet.

Jeg har klippet sammen de beste momentene fra helgen i en liten filmsnutt:

Vi har enda litt tid og trene oss opp til før sesongen slår til for fullt! Neste gang vi skal ut i ringen er på bursdagshelgen min :)

– Silje

Canider – «For the real dog»

Yeah! Jeg har en god nyhet til dere.

DSC_1159-2Jeg, Bea og Liz har fått en ny sponsor – Canider. Canider lyder som slagordet deres – «for the real dog». Denne nettbutikken har stort sett alt det en ekte hund trenger. Canider skiller seg ut ved å ha et sinnsykt godt utvalg av produkter som ikke «alle andre har».

Og til dere lesere – gled dere. For det er ikke bare jeg som vil få fordeler, dere vil kunne få rabattkoder og produktomtaler!

– Silje, Bea og Liz

Årets første stevne – sesongstart i Langesund

I år som i fjor ble sesongen startet i Langesund. Det første stevnet for det nye året og de første resultatene for en ny sesong. Hunder og førere i høyspenn etter en alt for lang agilitypause :)

Uken for stevnet og på siste trening før avreise føltes hundene mine utrolig klare. Treningen var super og vi hadde det meste på stell før sesongstart. Jeg har brukt store deler av desember på å trene teknikk – svingteknikk og på det å lese signal. Liz sitt hovedprosjekt denne jula har vært å få en bedre vippe. Målet var å få en raskere vippepassering på stevner og Liz viste fremskritt på årets sesongstart. 

10906132_10153546338654418_329910159378159655_n

Liz virket giret og veldig klar for konkurranse ved lørdagens start. I løpet av helgen fikk vi til noen bra løp, men de super gode resultatene vi hadde håpet på ble utestående. Hun løp dessverre ikke raskt nok i forhold til konkurrentene. Jeg har i ettertid studert filmene fra helgen og Liz hopper veldig rart, samtidig som om hun ikke stakk seg godt nok ut mellom hinderene. Derfor ble det en kiropraktortime forrige uke. Hun var stiv to steder, men alt løsnet på en behandling.

Vi fikk til et godt løp i helgen, det endte med 3. plass. Vinneren ble dansk og andreplassen gikk til en av mine gode konkurrenter. Det som var spesielt med dette løpet var at tiden var så innmari jevne og ingenting er bedre enn hard konkurranse!

10930096_10155005526525234_571871086445667990_n

For Bea sin del regnet jeg med at sesongstarten ville være et mareritt på grunn av hennes stressnivå. Etter flere uker med pause regnet jeg med at hun ville være tilbake til unghundstadiet ifh stress. Gjennom ukene med pause rakk både Bea og Liz å ha løpetid. Forhåpentligvis har dette gjort Bea mer moden fordi i løpet av helgen hadde hun kun et fiaskoløp med stress. Alle de andre løpene var kontrollerte og med et kontrollerende stressnivå som hun klarte å styre selv!! Hurra og kryss i taket :) Jeg håper av hele mitt hjerte av hun kan fortsette i det samme sporet ut sesongen.

På grunn av et par dumme handlingsvalg røyk flere gode sjanser for napp fra oss. Litt synd, men det kommer flere sjanser. Sammen fikk vi til et godt feilfritt løp. Det skjedde selvfølgelig på lag, det ble dobbel belønning for både hund og førere da løpet endte med 3. plass og NM napp! 3 x hipp hurra :)

Neste stevne er i slutten av januar på Kløfta og jeg er så bortskjemt at jeg skal konkurrere en dag med hver av jentene.

Hadde det ikke vært for de snille ringsekretærene i SHK og THK hadde det vært vanskelig for meg å kunne få gå løp med begge jentene mine i helgen. Jeg hadde flere ganger kræsj, men det ble løst på de letteste måtene :) Tusen takk for hjelpen! 

– Silje

Nytt år med nye mål og tilbakeblikk på fjorårets mål

Godt nytt år!

De siste dagen før det nye året ble kun brukt med Bea. Det ble bare jeg og Bea som dro med pappa-familien opp til Skeikampen. Jeg regnet med at det ville bli for lange turer på ski for Liz og ikke minst for kaldt. Jeg og Bea gikk godt over en mil på ski hver eneste dag og vi koste oss :) Det var gøy å se hvor eksplosiv Bea kan være, men utholdenhet har hun dårlig med. Det å trekke i mange kilometere på ski var hun ikke vant med og hun ble så sliten.

10906276_10153484833954418_1684671571774399407_n

Vi reiste slitne hjemover på nyttårsaften og var klare for å ta imot et nytt år med nye mål!


Et nytt år betyr nye muligheter og nye mål. For min del har jeg tenkt godt igjennom målene som skal settes i 2015. Vi kan jo like gjerne se på om målene for 2014 ble oppfylt:

Tilbakeblikk på målene for Liz:

«Jeg og Liz har søkt landslaget, så vi håper på at vi blir tatt opp til bruttotroppen for å kunne kjempe om plass på landslaget. Vi søkte med 10 feilfrie resultater, 5 i hopp og 5 i agility. Hovedmålet vårt for sesongen blir å kunne representere Norge i VM og Nordisk! Vi har også veldig lyst til å bli med til EO igjen og Daniacup frister veldig.»

  • Vi representerte Norge i både VM og Nordisk! Check
  • Vi deltok på daniacup. Check

Yes. Realistiske mål vi klarte å oppfylle og ingenting er bedre enn det :) Hjernen min knaker etter å finne nye mål for meg og Liz. Når det gjelder trening er motivasjonen på topp om dagen og jeg gleder meg til å ta fatt på en ny sesong :)

Tilbakeblikk på målene for Bea: 

«Hovedmålet blir å komme seg opp i klasse 2 i både hopp og agility. Delmål blir:

1. å kunne takle stress som kommer på stevner.
2. å kunne bruke både rc og 2×2 på stigen.»

  • Vi avsluttet sesongen med å være klasse 2 hund på heltid! Check
  • Vi har fått kontroll på stressnivået og jeg kan begynne å stille krav i banen. Check

Et delmål vi ikke klarte å oppfylle, men det er like greit. Jeg er fortsatt usikker på hvilke veier jeg skal gå i tanke på feltet. Ja, jeg trener rc og stopp. Men aner ikke om jeg vil ta steget ut for å bruke rc på heltid.

Tilbakeblikk på målene for meg selv:

«For min egen del blir det viktigste å holde seg frisk. Etter at jeg tråkket over i forrige EO har anklen min vært slapp. Jeg håper derfor at jeg vil holde meg skadefri denne sesongen, fordi jeg vil ikke sette en stopper for å konkurrere med mine hunder – selvom det virker som for mye å forlange! Men det er lov å håpe.»

  • Jeg var ikke lenge skadefri. Jeg fikk påvist migrene og ble veldig ofte berørt på stevner.
  • Jeg tråkket over ingen på VM og sliter enda med ankelen samt leggen. Så her har jeg mye å jobbe med!
  • Det var tydeligvis for mye å forlange! 

Mål for 2015

Liz:

  • Enda et år med landslaget. Vi har iallefall søkt og skal gjøre det vi kan for å kjempe om en plass til VM og nordisk.
  • Få mer stabile løpende felt. Få ned prosenten med feltfeil, flere feilfrie agilityløp på en sesong.

Bea:

  • Delta på NM i Drammen.
  • Bli klasse 3 Hund på heltid. Vi mangler ett napp i hopp og ett i agility.

Nå er det kun en uke til sesongstart og jeg gleder meg :)
Håper på å se mange av dere der!

– Silje

Følg meg

Få nye innlegg levert til din innboks.

Bli med 98 andre følgere