Forberedelser før årets VM 

Hei fra Spania og Zaragoza! 

Vi ankom på mandag til sol og sommer. Reisen gikk veldig bra både for meg og Liz. Både Liz og jeg var rolige under flyturen🙂 Etter forrige VM-tur hadde vi litt turbulens som jeg reagerte på, derfor hadde jeg en liten klump i magen da vi skulle reise nå. Den forsvant raskt da flyturen var eksemplarisk! 

Igår var vi turister og vandret rundt i VM-byen Zaragoza. Byen har mye historie en kan se på :) 

Idag er det viktige forberedelser som står for tur: lakke negler i landslagsfarger, klippe klør og potehår, og sist men ikke minst trening! 

Jeg syntes det har vært bra å komme ned såpass tidlig før VM, både jeg og Liz tror jeg syntes det har vært deilig. Det at vi faktisk er i Spania og på vårt fjerde verdens mesterskap – dagene før har brakt mye tanker på banen. 

Helgen før vi reiste nedover var jeg på menatal-trening med Vappu fra Finland. Vi snakket mye om mål og den ene oppgaven vi fikk var å plassere oss selv på en linje mellom 0 – 10 i forhold til hvor vi var på skalaen om å ha oppnådd vår agility-drøm. 

Jeg plasserte meg mellom 8 og 9 fordi jeg har oppnådd min agility-drøm. Jeg har blitt plassert blant i beste i hele veien! Vappu ville sette igang tankeprosesser hos oss og ville at vi skulle tenke på hva som måtte til for at vi skulle nå denne drømmen. 

Denne oppgaven ble vanskelig for meg, for jeg vet at jeg aldri kan oppnå noe høyere resultat sammen med Liz i VM. Det samme problemet hadde jeg før uttaket også. 

Jeg hadde ingen motivasjon til å gå uttaket fordi jeg viste at jeg ikke kom til å klare noe bedre resultat i VM. Jeg måtte gå mange runder med meg selv – hvorfor går jeg agility? 

Agility handler alt for mye om resultater og prestisje – jeg driver med agility fordi det skal være gøy!! 

Gjennom hele uttaket jobbet vi med motivasjon og glede – at det skulle være gøy. Vi skulle samarbeide, jeg og Liz til å få til det beste vi kunne på grunnlag av glede. 

Dette hjalp oss mye og jeg vil ha den samme innstillingen årets VM. Samtidig skal jeg nyte! Jeg har vært heldig som har fått være med hele tre ganger tidligere – og nå skal jeg stå på startstreken for fjerde gang🙂 Bare det er en drøm i seg selv! 

Jeg er glad for at jeg har dette synet og vinkling nå – det hjelper meg så mye i prosessen med å mestre sammen med Liz ❤

Så i helgen skal vi prestere det beste vi kan, vi skal skal ha det gøy – og nyte vært sekund av å være her. 

Silje 

Uventet dyrlegebesøk

Etter nordisk har vi hatt to dyrlegebesøk.

Mandagen etter nordisk lå Liz på dyrlege-benken for å sjekke tennene sine – jeg trodde jekslene måtte gå i denne omgang, men det var kun 2 små fortenner som måtte ut. Alt gikk veldig bra og Liz kom seg raskt etter tanntrekken. Dette dyrlegebesøket var nøye planlagt i forhold til VM kun var 5 uker unna.

Liz fikk treningsfri og pause i en uke – før vi skulle begynne å gjøre oss klare til vårt neste mesterskap.

Fredag 26. august gikk jeg tur med hundene i skogen etter skolen. Runden skulle være litt kortere enn den vanlige skogsturen vår, for senere på kvelden skulle jeg kjøre avsted til Bamble for å holde kurs hele helgen.

Alle hundene var storfornøyde med skogstur og spesielt valpen får utløp for mengder energi nå som båndtvangen er over. I skogen vår er det mange hunder som går løse og jeg vet at jeg har kontroll på mine hunder, men jeg  vet også (!) at så alt for mange andre hundeeiere ikke har innkalling og kontroll – så hundene mine blir jevnlig kalt inn og får ikke ha stor radius.

Ved en vanlig innkalling kommer valpen alltid i en rasende fart, Liz står alltid meg nærmest og Bea kommer tuslene etter. Men for denne turen gikk noe galt.

Alle hundene blir kalt inn – Liz står foran meg og Windy kommer løpende. BANG!
I et nano-sekund ser jeg Liz løper i sirkler og hyler i smerte. Pulsen min stiger og jeg tar Liz opp til meg – tett til brystet for å roe hun ned. Jeg holdt hun hard for å motkjempe at hun prøvde å bite meg.

Tårene trillet – for Liz hadde vondt, innmari vondt. Hva var det som skjedde? For Windy løp hun ikke ned og var nesten ikke i nærheten av Liz..

Da pulsen på oss begge faller setter jeg hun ned. Jeg sjekker alt av ben, drar og strekker, men får ingen reaksjon og ingen halting. Jeg tar de to store i bånd og Liz får gå i sitt tempo. Jeg prøver å legge merke til feil – og plutselig ser jeg det! Halen henger rett ned..

Jeg tar Liz mot meg og kjenner på halen hennes – reaksjonen var hyl og biting med en gang. Jeg fant den raskeste veien ut skogen med de to store i bånd og Liz på armen.

Da vi kom hjem ringer jeg dyrlegen med en gang. Vi fikk komme inn så fort som mulig! Da vi ankom dyrlegen hadde Liz mye smerter, men rolig. Dyrlegen sjekken halen hennes og vi tok røntgen – det var ingen brudd. Vi blir sendt hjem med smertestillende og «forstuet» hale. Liz hadde vondt selv med smertestillende, det vondeste var å løfte halen og å bjeffe.

Etter smertestillende i 5 dager valgte jeg å oppsøke en annen dyrlege for å få en gjennomgående sjekk av Liz – med behandling og laser.

Heldigvis var det ingen andre skader Liz fikk av «smellen», ingen låsninger og stive muskler. Jeg snakket med dyrlegen for det å si at hun har forstuet halen er egentlig litt feil. Etter undersøkelser viste det seg at problemet var å løfte halen, for alle leddene i halen var helt fine.

Den beste forklaringen vi har kommet frem til er at Windy kom i en så stor fart at halen til Liz rett og slett har blitt dyttet innover. På røntgen-bildene kan man se at det ligger en minimalistisk liten forkalkning i halefestet som kan har vært med å gjøre smerten verre. Du kan jo tenke deg selv når man ramler hard ned på halebeinet? Jeg vet iallefall at det gjør skikkelig vondt.

Idag har vi vært hos dyrlegen igjen for laser. De siste to ukene etter smellen har gitt oss bedre og bedre prognoser for hver eneste dag som har gått. Nå er det ikke antydninger til smerte å løfte halen!🙂 Liz er en sart og skjør hund – så nå vil treningen starte opp med å overbevise Liz om at det faktisk ikke er vondt å få halen løftet.

Dette var jo absolutt ikke den beste oppladningen vi kunne hatt til VM! Fredagen for to uker siden viste jeg ikke om jeg hadde en hund som kunne stille til start i mesterskapet, prioriteringen har vært å få Liz frisk :) 

Vi har tydeligvis hatt lykken på vår side (igjen), for det er jo ikke første gang at vi «hviler» oss i form til VM. Nå er det to uker til avreise og vi får ta opp treningen igjen – første økt blir på søndag med resten av landslaget. Deretter skal vi sakte men sikkert opparbeide kondisjon før vi hopper inn sporet hvor vi var før nordisk. 

Silje

 

 

 

Bea er friskmeldt!

Helgen etter NM skulle vi ta en frihelg på hytta med telttur og kun avslapping – men den planen ble endret drastisk!

1465601825184

Etter kun 10 minutter på hytta så jeg Bea kom inn med blod på alle labbene. I første omgang trodde jeg det kun var ulvekloa som hadde blitt knekt, men det var det ikke – for over ulvekloa på det ene beinet var det et langt og dypt kutt. Vi ringte dyrlegevakta med en gang og fikk komme inn så fort vi kunne.

Så da var det bare å sette seg inn i bilen igjen for å reise ned til Stav Veterinærsenter. Der ble vi tatt i mot av ei veldig hyggelig dyrlege som virket fornøyd med å få «besøk» på kveldsvakta si.

Heldigvis var det kun et overflatesår og ingen sener eller lignene var berørt. *fjoh*

Besøket endte med 10 sting og ro i 14 dager for Bea sin del – ikke akkurat det vi håpet på men det viktigste var at Bea ble frisk.

Det som så skjedde var at kun noen dager etter klarte Bea å fjerne stingene sine selv (!) Da ble det en ny tur til dyrlegen for å finne ut hva vi skulle gjøre. Såret var blitt betent og det kunne kun bli sydd to nye sting og det ble en ny uke med hvile.

Bilder av hvordan prosessen med såret har grodd. Første bildet er uten sting – andre bilde (oppe) er etter Bea fjernet stingene selv – tredje bilde (nede) er etter to nye sting – fjerde bilde viser hvordan såret er etter fjerning og laser av såret. 

Nå har hele hvileperioden ferdig og stingene fjernet samt laserbehandling foretatt –
BEA ER FRISKMELDT OG KLAR FOR DANMARK! 

I løpet av denne lille perioden med skade har vi hatt «hell i uhellet», for en gangs skyld passet jo taimingen perfekt til skade da vi ikke hadde noen slags store hendelser på agendaen.

Silje

 

NM 2016

13316837_958197647626208_5556632689322206798_o

Målet for NM i år var å ta en individuell medalje med Liz – jeg har fått stått igjen blant de 3 beste i flere år nå, men aldri klart presset helt inn til mål. Dette føltes utrolig kjipt og i år skulle jeg ikke la sjansen gå fra oss. Bea sitt mål for NM var å ha gode startrutiner i et arrangement hvor vi er under press – om dette lyktes skulle det være utrolig morsomt å kunne kvalifisere seg til finalen.

På lørdagen gikk de innledende rundene i agility, hopp og lag.

Liz klarte å kvalifisere seg med en 6 plass fra hoppløpet og sammen med laget. Bea var jeg litt mer usikker på. Hun hadde et skikkelig dårlig agilityløp med flyvende vippe og et riv – men vi kom igjennom med et resultat. I hoppløpet var Bea en helt annen hund. Hun var konsentrert og vi samarbeidet – løpet var perfekt foruten et lite feilsteg fra meg, som gjorde at vi fikk et uheldig riv.

Man kvalifiserte seg til finalen ved å komme topp 7 i small eller topp 10 i large – det var ved denne kvota Liz kvalifiserte seg med. Etter at 7 (10) beste fra hver agility/hopp-klasse hadde blitt tatt til finalen var det sammenlagtresultatet fra agility og hopp som ga de resterende finaleplassene – det var i denne kvota Bea kvalifiserte seg med.

Det er jo nesten litt utrolig at Bea fikk kvalifisert seg med 20 feil – men slik er det når det var så få large-hunder som hadde en gjennomføring i både agility og hopp.

I de individuelle klassene startet man på 0 feilpoeng ved søndagens finaledag, mens laget tok med seg feil fra lørdagen.


Liz

Jeg må dele dette opp for å få oppsummert alt. I første finalebane – hopp var Liz rå, det var mange disk og med feil da slalominngangen var vanskelig i denne banen. Liz var skikkelig flink og løp perfekt! Vi løp inn til 2. plass!

Etter hoppløpet ble resultatlista snudd og ble startlista i agilityklassen.

13329618_958197717626201_7931396608772266301_oLiz startet derfor nest sist, og vi hadde mulighet til å ta en medalje med hjem. Igjen hadde banen en vanskelig slalominngang og denne gangen var det vår tur til å feile.. Da feilen kom tenkte jeg at løpet var kjørt, men jeg hørte stemmer rundt ringen om å ikke gi opp. Resten av banen løp vi feilfritt og mens arrangørene regnet på resultatene tenkte jeg «ja, da var det løpet kjørt IGJEN!».

Det har seg slik at resultatet fra hopp og agility blir lagt sammen med både tid og feilpoeng. For første gang i historien fikk to ekvipasjer akkurat samme tid og feil (!) Det er jo helt sykt i ta
ke på at det blir brukt elektronisk tidtakersystem.
Både jeg og Tonje Sollied Johansen hadde lik tid og feilpoeng etter to løp og vi begge fikk gleden av å bli sølv-vinnere i NM🙂 Endelig klarte jeg og Liz målet vårt om å få en individuell tittel i NM!


Bea

Ettersom Bea hadde kvalifisert seg til finalen tok vi dette som trening. Vi trenger trening på kjenne press i startrutinen vår og ved konsentrasjon. Dette så jeg som en gyllen mulighet til trening🙂

Startrutinen før hoppløpet var perfekt! Ingen stress og en konsentrert hund var med meg inn i ringen. Da jeg kommer inn i ringen ser jeg at dommeren allerede hadde fått blåst og jeg begynte å bli stressa FORDI: i NM har man 15 sekunder på seg til å starte etter at dommeren har blåst. Men, jeg forholdt meg rolig ovenfor Bea og gikk til min posisjon i banen før jeg løste ut Bea. Og med konsentrasjonen i behold løp vi feilfritt inn til 2. plass – men ettersom vi brukte for mye tid i starten fikk vi tilleggstid på 4 sekunder og ramlet ned til 7. plass – 4 sekunder er ganske så mye når det er sammenlagt resultatene som gir en norgesmester.

I agilityløpet var målet å ha en like balansert og konsentrert hund inn i ringen – og det hadde jeg! Jeg passet på å være streng der det trengtes ettersom Bea tjuvet feltene på lørdagen. Vi kom i mål feilfritt og Bea hadde klart den slalominngangen som Liz ikke klarte😉 Hurra!

Etter meg viste jeg det kom bedre hunder enn oss som også kunne klare banen feilfritt, men det var det ikke mange av. Av de etter oss var det kun to stk som løp banen uten feil og jeg kunne resonnere meg frem til at Bea lå på en 3. plass.

Da annonseringen av norgesmesterne fikk Bea en 3. plass og jeg var så fornøyd og stolt. MEN! HER ER DET ET KJEMPESTORT MEN!

Da arrangørene regner resultatene digitalt får de andre resultater  enn først annonsert- og den første annonseringen blir tatt tilbake. Hva er det som kunne skje?
Jo, det viste seg at de to feilfrie hundene som hadde løp etter meg hadde fått en liten dose med tidsfeil og ikke Bea.

Bea var derfor den eneste norske hunden som hadde klart å gjennomføre to feilfrie løp og kunne bli annonsert som NORGESMESTER 2016. 

13350522_958197670959539_9028155995069604539_oDette er en tittel og en drøm som går i oppfyllelse, men så vanskelig å innse når det først ble feil. Jeg vet at feilen ikke var gjort av meg og at det er mennskelig å gjøre feil – men jeg hadde så vondt av de to andre ekvipasjene som falt en plassering..

Mange tårer rant og jeg vet ikke selv om det var av glede eller fordi jeg var lei meg på de andre sine vegne…

Den dag idag er alt litt mer oppklarende og jeg har fått tenkt gjennom situasjonen mer reflektert. Fordi vet dere hva?

 

JEG OG BEA ER NORGESMESTERE !!

Bea – mitt stressmonster med alt for mange utfordringer klarte det, vi klarte det sammen på den vanskelige veien. Jeg er så glad, lykkelig og stolt av alt slitet som ligger bak. For veien til dit vi er idag har aldeles ikke vært en dans på roser – lettere sagt som en dans på torner.

Jeg er så glad for at jeg aldri har gitt opp, men heller stått oppreist med rak rygg da alle har himlet med øynene og stønnet over Bea.


13320657_958197694292870_8340635714491115757_o

Jeg må bare takke alle som har gratulert oss på meldinger og kommentarer – det betyr så mye! Det betyr også ekstra mye at Canider og Farmen Agility (JBM) aldri mister troen på oss og vil være en del av vårt lag🙂 Uten dere i ryggen hadde vi ikke hatt så fine treningsforhold og leker.

Jeg må gi en ekstra takk til de av dere som fikk en gråtende Silje over skulderen ved gratulasjoner – i de øyeblikkene var det mange gode ord❤

Tusen takk, agility-Norge som hylte og skrek rundt ringen som gjorde hele NM til et fantastisk arrangement! Jeg gleder allerede til neste år.

Nå skal vi ta en velfortjent mini-ferie uten agility før sommerens morsomheter starter!

Silje

Siste uttakshelg – Romeriksstevnet

Nå er det en hel måned siden siste oppdatering her inne, rett og slett fordi tiden har løpt fra meg. Dagene er hektiske og stressende med tre hunder, hvor to av de skal være topptrente – samtidig som man skal lese til eksamen. Det har sine prioriteringer..

Min tredje eksamen hadde jeg mandagen etter denne uttakshelgen og la fra meg skolebøkene og eksamensstress hjemme før jeg reiste for å konkurrere på årets siste uttaksstevne.

Oppsummering etter Arendal:

  • Bea hadde kravet med 2 agility – og 1 hoppløp i boks etter Arendal, men hadde få poeng. Så målet vårt denne helgen var å sanke flere poeng.
  • Liz manglet 2 agilityløp, men hadde to gode resultater i hopp som gjorde at vi hadde en del poeng. Vi måtte gjennomføre begge våre agilityløp i helgen for å bli tatt med i beregning til landslaget.

Oppsettet for helgens stevne var perfekt for meg med to klasse 3 hunder i forskjellige størrelser. Jeg fikk ikke kræsj i noen løp og trengte kun å konsentrere meg om en ring!

Liz

De eldste er fortsatt best!

Vi hadde kniven på strupen og måtte gjennomføre begge våre agilityløp i helgen – noe som vi klarte. Jeg turte dessverre ikke å satse på running-stige, så jeg gikk inn å markerte feltene våre. Vi hadde ikke «råd» til å få feil, og måtte heller prioritere få mer poeng ved feilfritt løp.

Jeg merket allerede ved første løp at Liz var på hugget og ivrig for helgen! Vi viste tydelig at vi er best under press, og gjennomførte alle helgens løp uten disk. Vi hadde tre feilfrie løp, og et løp med feil.

Slik uttaket er i år var det spennende helt til siste løp. Enn så lenge har det kommet en uoffisiell rangeringsliste og Liz ligger på 2. plass!  Etter helgen skal resultatene dobbelt – og trippelsjekkes før vi får bekreftelse fra ledelsen. Det skal mye til at det er regnet feil, og jeg tror at topp-plasseringene for hver uttaksliste i hver størrelsesklasse vil være riktig. Vi får vente til onsdag før vi kan gi et offisielt svar på om vi har en plass på landslaget eller ikke.

I filmen ligger alle Liz sine løp fra helgen:

 

Bea

Bea hadde alt hun trengte for å være med i landslagets beregning, men med alt for få poeng. I løpene fra helgen fikk vi heller ikke så mange poeng. Vi fikk et par konflikter i noen av banene som gjorde at vi disket, eller fikk riv.

Beste løpet fra helgen var et hoppløp med bestetid, men dessverre et riv. Dette var forøvrig det eneste løpet vi fikk poeng for.

Derfor (uoffisielt) havnet jeg og Bea på 11. plass. Første plassering utenom landslaget. Det føles litt kjipt, men det er jo ikke så rart! Da vi på siste uttakshelg ikke får mer poeng, er det ikke så mye å stusse over. Vi er dessverre ikke mentalt klare enda, men håper på at et år til i klasse 3 kan gjøre oss mer stabile og trygge sammen.

Det får komme en ny oppdatering når de endelige resultatene får kommet🙂

Silje

Første uttaksstevne: Arendal

Forrige helg var det første uttaksstevne i Arendal. Jeg stod for første gang på startstreken i kampen om en landslagsplass med begge mine to konkurransehunder. For min egen del er dette et stort måloppnåelse. Jeg har to hunder som konkurrerer på landslagsnivå i Norge, ja – det syntes jeg er veldig bra🙂

Lørdagen startet med Bea og tjuvstart. Vi disket første hoppløp fordi Bea reiste seg opp fra startposisjon og fulgte etter meg, forbi vegringslinja. Jeg går tilbake og setter hun i startposisjon og på grunn av dette valget disket jeg. Hadde jeg IKKE gått for å sette hun tilbake ville jeg ikke fått disk, men! Dommer Simon hadde satt en bane med handling og løpestrekker, så jeg hadde vært på dypt vann om jeg ikke hadde fått noe forsprang. Selvom resultatet ble stående som disk klarte vi å gjennomføre hinder 1 til 10 perfekt, på strekka hvor over 60% av large-klassen disket.

I agilityløpet til Bea fikk vi en konflikt i starten, hvor jeg ikke stoler på startposisjonen hennes. Jeg blir usikker og klarer ikke å plassere hun rett, så vi får riv på første hinder. Resultatet ble stående med 10 feil, men fordi Bea hadde god tid fikk hun et par små lusne poeng til uttaket.

For Liz startet dagen med et pang! Hoppbanen var en løpebane fra Veronica Herendy. Bare ved å ta en titt på banen så jeg at denne banen ikke var vår beste bane. Løpebaner er ikke på vår sterkeste side. Liz var helt i 100 før start og prøvde å tjuvstarte for meg, heldigvis fikk jeg tatt hun tilbake og korrigert det. Liz løper banen feilfritt og jeg håpet på topp 10 plassering. Da resultatlisten bli hengt opp hadde Liz løpt inn til en 2. plass🙂 Det var veldig veldig gøy, i tanke på at banen ikke var vår sterkeste side.

I agility hadde dommer Thomas Andersen satt en superfin klasse 3 bane. Liz får tidlig i banen dømt feltfeil på stigen og senere i banen disket vi på møne/tunell-diskriminering (dette er absolutt noe vi må trene på).

Etter endt stevnedag ble det grilling og kos på campingen før vi la oss tidlig for å lade opp til neste dag🙂

Søndagen startet med hopp for Liz. Igjen viser Liz seg fra sin beste side og løper inn helgens andre 2. plass🙂 Det er veldig gøy at Liz er i form og viser seg fra sin beste side! I agilityløpet hadde Simon satt en krevende bane – samme momenter fra large-ringen med løpestrekker og handling. Jeg og Liz disket av at jeg ikke RAKK frem! Ja, jeg rakk ikke frem jeg.

For Liz sin del er jeg strålende fornøyd med hennes innsats! Hun løper rent og fint, samtidig som hun viser glede og selvtilitt. Ekstra stas er når folk kommer bort til meg for å lure på hva som har skjedd med Liz, det betyr at det er andre enn meg som legger merke til hvordan Liz har endret seg.

13047661_1194502503894496_6941697265416199553_o

En selvsikker Liz. Bilde tatt av Else Berit Fause/Fauske fotografi

Bea startet søndagen med å sette en feilfri runde i hopp! Hun var ganske så stressa, men konsentrert og jeg klarte å handle hun perfekt. Det jeg og Bea har slitt litt med er å lese hverandre i forhold til handling. Jeg har hatt en tedens til å kanskje stikke fra posisjon før Bea er ikke har gjennomført forrige moment, men i denne hoppbanen var vi samkjørte og jeg «leste» Bea riktig. Vi ble belønnet med 3. plass og poeng til uttaket.

Agilitybanen var en fin bane for oss. Bea var lenge feilfri, helt til hun ikke gikk i riktig posisjon ned på mønet. Dette førte til at hun stakk foran meg og fikk ikke riktig inngang på slalomen og blir bedømt feil. Helt riktig på sin plass da Bea ikke var i riktig posisjon på mønet. Vi gjennomførte kun med 5 feil og fikk med oss noen poeng til uttaket.

Bea sin prestasjon bestod av 3/4 løp med gjennomføringer i helgen! Løpene har ikke vært perfekte, men gjennomførte. Bea har vært stressa, men kontrollert🙂 Viktigst av alt er at vi har samarbeidet! 

13041452_10153547892490737_1768978115284180634_o

Foto tatt av Venke Eggøy

Uttaket for i år har bestemt at for å kunne bli tatt med i beregningen til VM eller nordisk må ekvipasjen ha 2 gjennomførte agilityløp og 1 gjennomført hoppløp med poeng! Dette betyr at Bea oppfyller kravet til landslaget, mens Liz enda mangler to agilityløp. På neste uttaksstevne handler det om for Bea sin del å få bedre poeng, mens Liz må gjennomføre begge sine agilityløp for å bli tatt med i beregningen. 

Frem til neste uttaksstevne blir det en «treningskonkurranse» i Moss og resten trening. Jeg har 4 eksamen i mai og må prioritere å lese i stedenfor å reise landet rundt for å konkurrere. Jeg tror i det store og hele kan det være lurt for hundene å kun få trene og holde kriterier i denne perioden🙂

Silje

Gåsahoppet 2016

Tradisjon har det nesten blitt å reise til Gåsahoppet i påsken. Jeg elsker nesten alt ved det stevnet, den lille «nesten» kommer av at det ble veldige lange dager med konkurranse. Funksjonærer og dommerne er strålende fornøyde og med et smil om munnen. Hele den gode holdningen rundt stevnet smittet over på min holdning🙂

Dommerne i år var helt fantastiske! Masse utfordringer for både small – og large hunder. Det er jammen lenge siden sist at jeg måtte klø meg i huet i en small-bane. Nivået var høy med vanskelige slalominnganger, fart og krevende momenter.

Det ble tre lange dager med konkurranse for mine tre jenter. Bea og Liz konkurrerte, mens Windy var vår maskot. Windy fikk trent på masse, med forstyrrelser. Vi fikk blant annet trent på å være på pallen og startrutiner allerede.

Bea

Det er ikke lett å være Bea i et så stort selskap av konkurranse. Banene hadde et høyt nivå og krevende momenter, men det var ikke det som felte oss. Vi var uheldige og fikk et riv, i nesten vært eneste løp. Med 5 feil ramler man langt ned på listen blant mange deltagere. Handlingsmessig var det en fryd å føre Bea, vi samarbeidet og mestret de fleste vanskelige momentene. Ekstra gøy er å mestre momenter man har trent på en stund🙂

Så selv om de store resultatene uteble, er jeg veldig fornøyd med all den gode mestringen og treningen vi har fått. Et godt resultat fikk vi til, og det kom i et agilityløp som fikk 8. plass. Dette løpet kvalifiserte oss til finalen. I finalen fikk vi et feilsteg, og disket – men resten av banen ble feilfri🙂

I filmen har jeg samlet sammen gode momenter vi fikk til i helgen:
Filmen kan sees i bedre kvalitet om man endrer til HD. 

Liz 12592586_914584988654141_5688161703371981552_n

Lille Liz, som jeg ikke hadde tenkt til å melde på en gang – viste seg fra sin be
ste side i helgen! Av alle gjennomførte og feilfrie løp fik vi topp 6 plasseringer, beste plassering i helgen ble en 3. plass (som kvalifiserte oss til finalen).

I small-ringen er selskapet av raske og gode ekvipasjer stor. Forventningene forhold til Liz var lagt på bunn. Målet vårt var å ha det gøy og all ekstra prestisje ble en bonus. Liz var «on fire» denne helgen. Hun leverte feilfritt løp på løp! Jeg er nesten helt målløs, fordi Liz presterte på et nivå jeg aldri ville forventet at hun var på.

Neste stevne blir nå i Arendal og uttaksstevne. Jentene har vist at vanskelige momenter ikke er noe problem. For Liz blir det å forsette i den gode steamen – og levere feilfritt, mens Bea og jeg trenger et par justeringer før vi er på topp!

Silje

Miljø – og sosialiseringstrening

DSC_0148

Med valp er det mye trening som henger med. Valpen skal lære regler og normer i hjemme, lære hverdagslydighet og sosialiseres. Som en liten valp er det mange nye inntrykk i den store verden.

Windy hadde fått masse sosialiseringstrening hos oppdretter, men da hun kom hjem til meg var hun skeptisk til mye. I begynnelsen handlet det om at hun ikke var trygg på oss enda og klarte ikke å søke støtte i meg da hun ble redd. For lille Windy trodde at snøfreseren skulle spise hun til middag, at skiløpere skulle kjøre på henne og at barn ville ta henne.

I tiden jeg har hatt Windy har vi oppsøkt mange nye miljøer. Vi har trent på passering av biler, barnevogner, akebrett, narkomane, snøfresere og masse annet. Vi har også oppsøkt miljøer ved buss, t-bane, barnehage, park og barneskirenn.

Kontakttrening på t-banen og på barneskirenn

I begynnelsen var Windy skeptisk til nye miljøer, men etterhvert som vi fikk truffet på flere ulike miljø og utfordringer ble hun bare bedre og bedre. Mye handler om at vi har fått blitt tryggere på hverandre🙂

Lydighetstrening i parken

Tbane-trening

I morgen reiser vi til Sverige og klare for å konkurrere på Gåsahoppet! Windy skal få treffe på et nytt miljø og være med på bobil-tur for første gang🙂

Silje

Valpesele

_DSC7469

Fra den dagen jeg viste Windy ville komme begynte jeg å tenkte igjennom valpeutstyr jeg trengte. Selv med to andre hunder i hus trenger man nytt utstyr til valpen.

Et av de viktigste utstyret jeg trengte var en valpesele. Mine kriterier til en valpesele er:

  • Regulerbar – en valp vokser raskt og for å spare penger, er det lurt med en sele som det er mulighet for å justere.
  • Støtte – ved brystet.
  • Holdbar – tåler valpelek og løping i skogen.

Det å finne en sele som oppfyller disse kriteriene var ikke lett. Jeg søkte nettet rundt for å finne den perfekte selen. Det finnes mange seler å velge i mellom på markedet, men det å finne en som er regulerbar over skuldrene var ikke lett. Derfor ble både hurtta og puppia – selene slått vekk med engang.

Akkurat idag har Windy vært hos oss 3 uker, på denne tiden har vi fått testet vår valpesele. Valget ble på Ruffwear «Front Range» sele. Windy er nå 4 mnd og har størrelse xs. Størrelsene i kolleksjonen overlapper hverandre, så max i xs er minimum i s.

Denne selen er en av de eneste selene som er justerbar rundt brystet, samtidig som den er godt polstret i brystet og under buken. Dette vi si at hunden får god støtte, samtidig som den er komfortabel å bevege seg i.

_DSC7458

Et stort pluss er at selen har to steder til å feste båndet. Et på brystet og et på ryggen. Det finnes også en egen liten lomme til å ha ID-tag.

_DSC7012

Skal jeg fortelle deg noe som du ikke er klar over?
Selvom Canider ikke har denne selen i sitt sortement er det mulighet for å ta den inn. Slik er det på alle produkter, faktisk. Om du ønsker et produkt som Canider ikke har inne, er det bare å sende en mail så kan de ordne det! Det var det jeg gjorde med denne selen, og denne servicen gjelder for alle og en hver.

Da Windy blir stor skal hun få lik sele som både Bea og Liz har. Både Bea og Liz har Zero DC – selene og de er jeg skikkelig fornøyde med. De bruker jeg til alt! Jogging, tur i skogen og trekk på ski.

Så, om du skal få valp i nærmeste fremtid – så anbefaler jeg denne selen! Jeg garanterer at du vil bli fornøyd🙂

Silje

Selen i innlegget er sponset 

Drammen hundefestival 2016

I år, som alle år var vi å finne i Mjøndalshallen og Drammen hundefestival. For vært år som jeg har vært der, blir det bare trangere og trangere. Borte ved small-ringen, var det god plass til både stoler og bur, men large-ringen (!). Jeg vet ikke hvor jeg skal starte engang.. Det var veldig trangt ved passering av hunder, det er greit for min del – men det å ha det trangt i start/mål-område, er helt idiotisk! En av faktorene som gjorde det trangt i start og mål-området for stor hund, var at 1 av 2 innganger var plassert to meter fra ringen (ja, jeg målte). Jeg regner med at de fleste som var rundt agilityringene brukte dette som inn/utgang. Så samtidig som du skulle konsentrere deg før start, måtte man også ta hensyn til passerende mennesker som skulle ut.

Det at det var trangt i start og mål gjør Bea veldig berørt. Vi er avhengige av plass til å varme opp og for å konsentrere oss. Dette måtte vi gjøre ute, fordi inne var det ikke plass. problemet var kun at det ble for stor overgang. Ute var Bea helt rolig, men med engang hun fikk komme inn i hallen ble det stress. Dette er selvfølgelig noe vi må jobbe med, og vi prøvde. Jeg prøvde på å ta hun inn i hallen tidligere, for å ha konsentrasjon, men jeg klarte ikke å konsentrere meg om Bea, når jeg måtte ha fokus på alt rundt ved start/mål/mennesker/hunder.

For min og Bea sin del måtte mange av løpene bli brukt å konsentrere seg. Lørdagens to løp ble bruk til trening. Vi disket oss på felt, men klarte alle de vanskelige momentene i banen. Hoppløpet ble gjennomført med et riv og en vegring. Litt min feil, og litt Bea sin feil. I hoppløpet var Bea rolig nok til at hun ikke ble korrigert ned i dekk.

Søndagens agilityløp med Bea ble også disket, vi trente felt🙂 Hoppløpet var betraktelig MYE bedre. Ikke noe stress og Bea var utrolig konsentrert før start. Så fokusert på meg at hun kunne sitte i utgangsstilling med ryggen til, men ekvipasjen før oss gikk. Stjerne i boka! Vi fikk et uheldig riv som felte oss fra 1. plass, vi måtte nøye oss med 4. plass og beste tid.

 

Nå når utblåsningen rundt stevne og Bea er ferdig kan vi fortsette med de gode resultatene. Stjerna for helgen var Liz. Vi hadde det utrolig gøy, og løp på lag sammen. Liz viste stor glede og ingenting gjør meg mer glad🙂

I lørdagens agilityløp trodde Liz hun hadde vinger og fløy over feltet. Jeg brydde meg ikke om feilen og var heller strålende fornøyd med å ha en hund som viste glede og motivasjon. Hoppløpet var en løpebane, vi løp feilfritt, men jeg regnet med at flere av de raske hundene ville slå oss. Vi fikk overraskende en 3.plass UTEN tidsfeil, det var nemlig kun pallen som var feilfrie – resten med tidsfeil.

 

12794856_1540574149576755_8574564798917200157_o

Til søndagen hadde Liz lagt igjen vingene sine hjemme og husker hvordan stigen skulle utføres. Med perfekt exit på stigen, fikk Liz et nydelig løpesteg og treff🙂

Vi hadde det gøy og ble belønnet med 1. plass! Det er ikke lenger at det skjer😉 I hoppløpet gjenspeilet gleden i Liz og vi klinker til med et nytt feilfritt løp for helgen. Dette ble også en 3. plass og det var veldig hyggelig å kunne dele pallen med andre venninner.

12829518_1540575826243254_6516440928303188382_o

Lille (store) Windy fikk smake på sitt første stevne. Hun har vært litt skeptisk i nye miljøer og derfor har vi jobbet med å oppsøke mange forskjellige miljøer for å trene. Jeg regnet derfor med at Windy ville være litt reservert ved entrén av hallen, men (!) der tok jeg feil. Windy marsjerte rett inn i hallen, som om hun hadde vært der flere ganger før. Jeg ble skikkelig overrasket, og stolt🙂 Hun var trygg og fikk hilst på mange ulike mennesker og dyr.

 

Dagene går utrolig fort når halve uka går til trening av hund. Mandager og onsdager er Windy på valpekurs og tirsdager er Bea & Liz sin agilitydag🙂

Neste stevne er i Sverige og Gåsahoppet!

Silje